Norske kommuner er blitt bedt om å øke bosettingsantallet i 2023. Orkland tar sin del av ansvaret og vil bidra til at flere krigsrammede får en meningsfull hverdag og et mest mulig normalt liv.
Krigen raser fortsatt i Ukraina og behovet for å ta imot flyktninger også i Norge har økt. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har justert opp anmodningstallet til norske kommuner til 38 000 i 2023. Kommunestyret i Orkland har tidligere vedtatt at 130 personer skulle bosettes hos oss i 2023. I vedtaket ble det imidlertid gitt fullmakt til kommunedirektøren om å kunne øke tallet til 200, dersom statlige myndigheter skulle anmode om det.
Et rungende ja
Den forespørselen er kommet fra IMDi, og mandag 19. juni samlet kommunedirektøren sin ledergruppe og representanter for andre berørte instanser til et møte for å ta stilling til spørsmålet. Svaret ble et rungende ja, og nå er arbeidet i gang med en opptrappingsplan. Det er mye som skal på plass, men erfaringene som er gjort så langt tilsier at jobben absolutt er gjennomførbar.
– Her er det snakk om å gjøre tilværelsen litt bedre for mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, sier rådgiver og beredskapssjef Arnt Tronvoll.
Vil vri på bosettingsmønsteret
I 2022 og så langt i 2023 er det i alt bosatt 203 flyktninger. De er bosatt på følgende steder:
- 97 Orkanger/Fannrem
- 42 Løkken/Meldal/Å
- 33 Lensvik/Mølnbukt
- 31 Krokstadøra
Kommunen vil i neste fase av bosettingsarbeidet i større grad vurdere å bosette flere flyktninger i Orkanger- og Fannremsområdet.
– Det gjør vi fordi vi ser at vi nok nærmer oss et tak på de mindre stedene i kommunen, som så langt har bosatt svært mange sett i forhold til folketall, sier Tronvoll.
Han understreker at bosettingen på de mindre stedene har gått svært bra, og den frivillige innsatsen for å hjelpe til har vært formidabel. Tilstrekkelige tilgjengelige boliger er en utfordring. Kommunen benytter egne utleieboliger, i tillegg har mange private stilt boliger til disposisjon i bosettingsarbeidet. Dette har vært avgjørende for å lykkes.
Kommunen vil bidra med mer kvalifisering
Erfaringene så langt er at flyktningene er godt mottatt i alle sine nye nærmiljø. De yngste er godt i gang i barnehager og skoler, mens de voksne i form av ulike aktiviteter kvalifiserer seg for arbeidsmarkedet.
Les om Yevheniia og Inna på det internasjonale apoteket
En av de viktigste forutsetningene for at folk skal trives er at de kommer ut i arbeidslivet. Så langt har næringslivet vært svært imøtekommende, og flere flyktninger har fått en fot innenfor og gjør en flott jobb. Også offentlig sektor bidrar, men nå vil kommunen selv også i enda større grad bidra på dette området.
– Ja, vi har satt i gang et arbeid for å forplikte kommunen i enda større grad å stille med ulike praksisplasser. Vi ser at det ofte blir en vinn-vinn-situasjon som bidrar til språkutvikling, integrering og mulighetene for å skaffe seg fast arbeidsinntekt, sier Tronvoll
Vi løser oppgaven sammen
Å øke mottaksantallet medfører selvsagt økt aktivitet på de fleste tjenesteområdene, noe som også kan medføre økt bemanningsbehov i enkelte funksjoner.
– Men vi er sikre på at vi skal få til dette på en god måte, mye takket være et fortsatt godt samarbeid mellom det offentlige, privat næringsliv og den enestående frivilligheten vi ser i Orkland, sier Arnt Tronvoll.
Her kan du lese mer om Orkland og Ukraina
