Ukraina – atomsikkerhet og -beredskap

Hva om det skjer en atomulykke i Ukraina?

Om det skulle oppstå et utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina, og vinden blåser mot Norge, vil det ikke føre til akutt fare for folk i Norge. Avstanden er så stor at utslippet vil fortynnes kraftig før det kommer hit.

Et utslipp ved Zaporizjza kjernekraftverk kan nå deler av Norge i løpet av 16 timer hvis det blåser kraftig mot Norge. Med normal vind som blåser i retning Norge, er det sannsynlig at utslippet når oss i løpet av ett til to døgn.

Nordmenn i utlandet må følge råd fra nasjonale myndigheter.

Norge har god atomberedskap og vi er godt forberedt hvis det skulle komme utslipp av radioaktive stoff i Ukraina eller andre steder. Vi lærte mye etter Tsjornobyl-ulykken og har god erfaring med flere tiltak. 

Hvis vinden blåser mot Norge kan det føre til at næringsmidler i deler av Norge blir forurenset. For å sikre trygg mat kan det bli aktuelt å sette inn tiltak som å holde dyr som produserer melk innendørs og å endre høstetidspunkt for grønnsaker.

Det vil ikke være nødvendig å ta jodtabletter når den radioaktive skyen passerer. Barn og voksne kan være utendørs i Norge fordi konsentrasjonen av eventuelle radioaktive stoffer i luften vil være lav. Radioaktive stoffer i luften fortynnes gradvis. Radioaktive stoffer som faller ned på bakken, kan derimot bli liggende lenge, som vi opplevde etter Tsjornobyl.

For å sikre trygg mat, kan det bli aktuelt å sette inn tiltak som å holde dyr som produserer melk innendørs og å endre høstetidspunkt for grønnsaker.

Det kan også bli aktuelt å gi kostholdsråd. Kostholdsråd gjelder mat og drikke som ikke er kontrollert av myndighetene, eksempelvis frukt og grønnsaker fra egen hage og vann fra cisterne. Kostholdsrådene kan også gjelde næringsmidler som lett tar opp radioaktive stoffer, for eksempel rein, vilt, ferskvannsfisk, sopp og bær. Mattilsynet har informasjon om tiltak for næringsmidler og råd til privatpersoner.

Hvordan snakke med barn og ungdommer om krig og frykt for atomulykker?

• Råd til helsepersonell, lærarar, barnehagepersonell og andre om korleis du kan snakka med barn, unge og menneske som er urolege eller redde for krigen og om faren for radioaktive utslepp.
• Råd til deg som er forelder eller omsorgsperson om korleis du kan snakke med barn og unge om krigen og faren for radioaktive utslepp.

Skitten bombe

En skitten bombe er en type radiologisk våpen der forurenset/radioaktivt materiale blir spredt ved hjelp av konvensjonelt sprengstoff. Ved bruk av skitne bomber kan skader særlig oppstå som følge av den konvensjonelle sprengningen og ved at det oppstår frykt og uro blant de som oppholder seg nær eksplosjonsstedet, og i mindre grad som følge av stråledosene fra det radioaktive materialet.

Det er vanskelig å anslå konsekvensene av bruk av skitne bomber. Slike situasjoner innebærer som regel stor usikkerhet, og opprydning og eventuell dekontaminering kan kreve store ressurser. I områder med stor befolkning kan spredning av selv relativt beskjedne mengder radioaktivt materiale kreve betydelige ressurser for å vurdere doser og omfanget av personforurensning, samt nødvendig medisinsk oppfølging.

De største konsekvensene blir likevel ansett for å være den psykologiske belastningen og den offentlige uroen en slik hendelse vil medføre. Selv trusler om slike aksjoner vil kunne skape stor uro.

Les mer om bruk av skitne bomber og andre former for radiologisk og nukleær terrorisme i StrålevernRapport 2008:11 Atomtrusler. Oppdatert trusselbilde er beskrevet i StrålevernRapport 2018:10 Endringer i trusselbildet.

Kjernekraftverk i Ukraina

Ukraina har fire kjernekraft verk med til sammen 15 reaktorer. Rivne kjernekraftverk har fire reaktorer, Khmelnytskyi kjernekraftverk har to reaktorer, Sør-Ukraina kjernekraftverk har tre reaktorer og Zaporizjzja kjernekraftverk har seks reaktorer.

Informasjon om status ved kjernekraftverkene i Ukrainia finner du på nettsiden til kjernesikkerhetsmyndigheten i Ukraina (SNRIU).

Norsk atomberedskap 

DSA er nasjonalt og internasjonalt varslingspunkt, og vil bli varslet straks en hendelse skjer.

Norge har varslingsavtaler for atomhendelser med flere land, med EU-kommisjonen og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Vi har gode overvåkningssystemer som vil fange opp radioaktiv forurensning i Norge, og vi kan lese av måledata fra andre europeiske land som deltar i EU-kommisjonens datautveksling. 

DSA har god kontakt med ukrainske myndigheter og det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

Dersom det skjer et utslipp, vil norske myndigheter gi råd til befolkningen via egne kanaler, media og sosiale medier. 

• Her kan du lese mer om norsk atomberedskap.

Norsk støtte til atomsikkerhet i Ukraina

DSA har samarbeidet med den ukrainske strålevernsmyndigheten i flere år. Som en følge av det russiske angrepet på Ukraina har det blitt startet to nye prosjekter. Det ene prosjektet dreier seg om undersøkelser av radioaktiv forurensning i regionen rundt Tsjornobyl etter den russiske okkupasjonen av anlegget, da forflytning av russiske militære kjøretøyer kan ha medført betydelig økning i radioaktiv forurensning i regionen. DSA bidrar her med faglig kompetanse og anskaffelse av to strålingsmonitorer. I det andre prosjektet bistår DSA med å utarbeide regulatoriske dokumenter som er viktige for opprydningen i Tsjornobyl etter den russiske okkupasjonen av området.

Norge har også i flere år samarbeidet med Ukraina om atomsikkerhet ved kjernekraftverkene og med grensekontrollmyndighetene. Derfor kunne vi raskt bidra med leveranser av utstyr da krigen brøt ut. Norge har bl.a. levert teknisk utstyr til Rivne kjernekraftverk og radiosamband til grensekontrollmyndigheten. Vi bidrar også med anskaffelse av utstyr, som erstatter utstyr som enten ble stjålet eller ødelagt under okkupasjonen av Tsjornobyl-anlegget.

• Norge bidrar med nytt spesialkjøretøy for økt atomsikkerhet i Ukraina
• DSA sender måleutstyr til Tsjernobyl
• Norsk støtte til atomsikkerhet i Ukraina
• Mer om norsk engasjement for atomsikkerhet i Ukraina

Hør vår podkastepisode om Ukraina og atomsikkerhet