Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte skal kunne finne fram til bygninger og selve atkomsten til boligene i bygningene. Adressen skal også kunne benyttes av navigasjonssystemer for å finne fram til rett sted. En offisiell adresse består av et veinavn, et husnummer og eventuelt en bokstav. Dersom det er flere boenheter som har samme inngangsdør har hver boenhet i tillegg et bruksenhetsnummer (ofte kalt bolignummer).

Saksgang ved tildeling eller endring av adresser

Det er kommunens oppgave å tildele eller endre offisielle adresser. Dette gjøres etter matrikkelloven § 21 og matrikkelforskriften §§ 50-54.

Dersom det er snakk om en ny vei, eller en eksisterende vei som skal få nytt navn, må veien først tildeles et nytt navn. Selve veinavnet blir vedtatt av kommunen etter en prosess i henhold til stedsnavnloven.

Når veien har fått et navn starter selve adresseringen. Prinsippene for adressering er i korte trekk som følger:

  • Alle godkjente boenheter som har egen inngang, skal ha egen adresse.
  • Inngangen skal ha adresse til den veien den har adkomst fra.
  • Husnummer skal tildeles i stigende rekkefølge. Dersom bokstav benyttes, skal disse tildeles i alfabetisk rekkefølge.
  • Det benyttes oddetall på høyre side og partall på venstre side.

Basert på disse prinsippene vil kommunen sende ut et forslag om adressering til de som blir berørt. De berørte får en frist på seg til å gi tilbakemelding. Dette er en uttalerett, men ingen plikt. Uttaleretten er knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten skal ha. Tilbakemeldinger blir så vurdert av kommunen før det gjøres et endelig vedtak om adressering.

Når adresseringen er vedtatt av kommunen registreres denne i det nasjonale eiendomsregisteret (matrikkelen). Folkeregisteret blir automatisk oppdatert med de nye adressene. Offentlige institusjoner, banker, forsikringsselskaper, kraftselskaper mv. benytter adressene som ligger i folkeregisteret.

Det er kommunens ansvar å sette opp veinavnskilt. I tillegg vil det av og til være hensiktsmessig å sette opp henvisningsskilt ved stikkveier. Formålet med henvisningsskilt er å gjøre det enklere å få oversikt over hvilke adresser som ligger i stikkveier eller for å henvise til en adresse som ligger et stykke unna den navngitte veien.

Hva må du gjøre

Når adressen er gjeldende, må du

  • sette opp husnummerskilt
  • gi beskjed til dine kontakter om den nye adressen

Sette opp husnummerskilt

Husnummerskilt er viktig for at det skal bli enkelt å finne fram til en konkret adresse. Det er eiers ansvar at husnummerskilt blir satt opp på bygning/inngang slik at det blir enkelt å finne fram.

Kommunen anbefaler at husnummerskiltet utformes slik at det er stort nok til å kunne leses fra veien, og at det har en god kontrast mot bygningens farge.

Husk at husnummerskiltet er der for at utrykningspersonell, drosjer, vareleveranser og besøkende skal kunne finne fram fort og enkelt.

Hvem trenger du å varsle

Dersom du flytter til en ny adresse, må du melde flytting til folkeregisteret. Men hvis boligen din blir omadressert av kommunen, trenger du ikke melde fra til folkeregisteret eller andre offentlige etater om dette. Posten får din nye adresse automatisk med mindre du har en annen postadresse enn bostedsadresse.

Du kan sjekke hva som er registrert om deg hos Min side - Skatteetaten

Husk å gi beskjed til andre berørte

En adresseendring vil få virkning for alle som bor eller driver næring på eiendommen. Det er derfor viktig at du gir beskjed til alle berørte, for eksempel andelshavere, leietakere eller sameiere.

Du må også gi beskjed til de firmaene eller organisasjonene du har kundeforhold eller medlemskap hos. Dette kan være teleoperatører, bredbåndsleverandører, blader o.l. Disse har sine egne kontaktregister med ulik oppdateringsfrekvens.

Utfordringer med kart og navigasjonsløsninger

En adresseendring gjenspeiles svært raskt i offentlige registre og kartdata som er tilgjengelig for private leverandører av karttjenester på nett og navigasjonsløsninger. Likevel er det en stor utfordring at noen private kartleverandører og navigasjonsløsninger (f.eks. Google Maps) ikke oppdaterer dataene sine fra offentlige registre ofte nok. Dette gjør at en gammel adresse kan vises i kartene deres lenge etter at den er utgått. I verste fall er den også søkbar i disse løsningene. Kommunen er klar over problematikken, men har ikke rådighet over dette.

Lokal adresseforskrift

Orkland kommune har vedtatt en egen forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning. Denne legges til grunn for adressearbeidet i tillegg til aktuelt lovverk og kartverkets nasjonale adresseveileder. Forskriften avklarer blant annet:

  • Forholdet mellom adressemyndighet (Kommunedirektøren) og navnemyndighet (Kommunestyret)
  • Retningslinjer for valg og skrivemåte av adressenavn
  • Hvilke veistrekninger som skal være egne adresseparseller
  • Prinsipper for tildeling av adressenummer. Når kan man benytte kantprinsippet (løpende nummerering), og når skal man benytte avstandsprinsippet (nummerering basert på avstand fra adresseparsellens startpunkt)
  • Ansvarsfordeling for skilting

Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning i Orkland er tilgjengelig på Lovdata

Adresseprosjektet

I forkant av kommunesammenslåingen i 2020 igangsatte kommunene Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Meldal et adresseprosjekt. Målet med prosjektet er å adressere alle adresseverdige bygg i kommunen og etablere et mer entydig og anvendelig adressesystem. Dette prosjektet pågår fremdeles og består av flere oppgaver.

Endringer som var helt nødvendige for å gjennomføre kommunesammenslåing

Enkelte adressenavn var i bruk i flere av de gamle kommunene. Siden en adresse må være unik innenfor en kommune måtte noen av disse veiene skifte navn. Et eksempel er «Solemsveien» som fantes i både Agdenes, Orkdal og Meldal. Det var også noen veier som krysset grensen mellom de gamle kommunene, men adressene var nummerert i ulik retning og etter ulike prinsipper. Elvadalen og Lomunddalsveien hadde samme navn i både Orkdal og Meldal, men adressene på Meldalssiden måtte omnummereres.

Adressere alle adresseverdige bygg i kommunen

I matrikkelforskriften står det at «Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet.» Slike bygg kan vi kalle «adresseverdige bygg».

Innenfor de tidligere kommunene Orkdal, Snillfjord og Agdenes er de fleste adresseverdige bygg tildelt veiadresse etter et noenlunde entydig system. Meldal var tidlig ute med å innføre veiadresser, men lot være å adressere fritidsboliger. Derfor er de fleste adresseverdige bygg som manglet veiadresse i 2020 fritidsboliger som ligger i tidligere Meldal kommune.

Definere og gi navn til adresseparseller

Den lokale adresseforskriften sier at sideveier til overordna vei bør være egen adresseparsell og få eget adressenavn dersom sideveien er kortere enn 200 meter og fører til minst 10 adresseenheter, eller lengre enn 200 meter og fører til minst 5 adresseenheter.

Flere steder i kommunen har det vært nødvendig å opprette nye adresseparseller og gi navn til disse. Det har vært gjennomført en omfattende prosess der cirka 130 adresseparseller ble tildelt navn. Navnene ble vedtatt av kommunestyret den 01.09.2021. Denne delen av prosjektet er derfor langt på vei gjennomført, men noen få parseller gjenstår av ulike årsaker.

Nødvendige omadresseringer

En god del eksisterende adresser må endres for at det skal være mulig å adressere alle adresseverdige bygg eller for å oppnå et mer entydig og anvendelig adressesystem. Matrikkelforskriften slår fast at kommunen kan gjøre dette når det er nødvendig.

I tidligere Meldal kommune ble bygningene tildelt adressenummer etter det såkalte kantprinsippet. Det betyr at bygningene ble nummerert løpende, uavhengig av hvor stor avstand det er mellom dem. For at det skal være mulig å adressere alle nåværende og fremtidige bygninger langs disse veiene bør de omnummereres etter det såkalte avstandsprinsippet, som betyr at nummereringen er basert på avstand fra adresseparsellens startpunkt. Kommunens adresseforskrift fastslår at avstandsprinsippet skal benyttes i områder med spredt bebyggelse, der avstanden mellom de fleste adresseenheter er større enn 50 meter.

Det kan oppleves som en belastning å bli tildelt nytt adressenummer, og dette må veies opp mot målsetningene i adresseprosjektet. Derfor vil omnummerering fra kantprinsipp til avstandsprinsipp i første omgang begrenses til følgende veier:

  • Fylkesveier
  • Kommunale veier der det hovedsakelig er spredt bebyggelse
  • Andre kommunale og private veier der det er nødvendig for å adressere nåværende bygg, eller det er stor sannsynlighet for ny bebyggelse

Omnummerering av andre veier er ikke en prioritert oppgave foreløpig, men alle må være forberedt på det kan oppstå behov for å omnummerere disse senere.

Det er også avdekket noen andre typer feil og mangler i eksisterende adresser som vil bli rettet.

Klage

I adresseforvaltningen er det viktig å skille mellom:

  • Klage som gjelder selve adressetildelingen
    jfr. matrikkelloven § 46 bokstav f, matrikkelforskriften § 22.
    Her heter det at klagen bare kan gjelde:
    • hvilken gate, veg eller liknende en bygning eller eiendom skal ha adresse til
    • hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen
    • feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer.
  • Klage som gjelder valg av navn i adressesammenheng
    • Valg av navn er et vanlig kommunalt vedtak som ikke er gjenstand for formell klage. Det vil til vanlig være bestemt i god tid før selve adressetildelingen. Kommunen forsøker å involvere publikum i fastsettelsen av nye veinavn i en egen navneprosess.
  • Klage som gjelder skrivemåten av navn
    • Klage over skrivemåten av navn reguleres av stadnamnlova § 10, hvor det blant annet fremgår hvem som har klagerett. Vedtak av skrivemåten vil til vanlig være avgjort i god tid før selve adressetildelingen og klageinstans vil være en sentral klagenemnd for stedsnavn.