Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte skal kunne finne fram til bygninger og selve atkomsten til boligene i bygningene. Adressen skal også kunne benyttes av navigasjonssystemer for å finne fram til rett sted.

Adressering

En offisiell adresse består av et vegnavn, et husnummer og eventuelt en bokstav. Dersom det er flere boenheter som har samme inngangsdør har hver boenhet i tillegg et bruksenhetsnummer (ofte kalt bolignummer)

Adressene skal være i stigende rekkefølge langs en veg, med partall på den ene siden av vegen og oddetall på den andre siden.

Saksgang ved tildeling eller endring av adresser

Det er kommunens oppgave å tildele eller endre offisielle adresser. Dette gjøres etter matrikkelloven § 21 og matrikkelforskriften §§ 50-54.

Dersom det er snakk om en ny veg, eller en eksisterende veg som skal få nytt navn, må vegen først tildeles et nytt navn. Selve vegnavnet blir vedtatt av kommunen etter en prosess i henhold til stedsnavnsloven.

Når vegen har fått et navn starter selve adresseringen. Prinsippene for adressering er i korte trekk som følger:

  • Alle godkjente boenheter som har egen inngang skal ha egen adresse.
  • Inngangen skal ha adresse til den vegen den har adkomst fra.
  • Husnummer skal tildeles i stigende rekkefølge. Dersom bokstav benyttes, skal disse tildeles i alfabetisk rekkefølge.
  • Det benyttes oddetall på høyre side og partall på venstre side.

Basert på disse prinsippene vil kommunen sende ut et forslag om adressering til de som blir berørt. De berørte får så en frist på seg til eventuelt å gi tilbakemeldinger/forslag til bedre løsninger. Eventuelle tilbakemeldinger blir så vurdert av kommunen før det gjøres et endelig vedtak om adressering.

Når adresseringen er vedtatt av kommunen registreres denne i det nasjonale eiendomsregisteret (matrikkelen). Folkeregisteret blir automatisk oppdatert med de nye adressene. Offentlige institusjoner, banker, forsikringsselskaper, kraftselskaper mv. benytter adressene som ligger i folkeregisteret.

Vegnavnskilt

Det er kommunens ansvar å sette opp vegnavnskilt. I tillegg vil det av og til være hensiktsmessig å sette opp henvisningsskilt ved stikkveger. Formålet med henvisningsskilt er å gjøre det enklere å få oversikt over hvilke adresser som ligger i stikkveger eller for å henvise til en adresse som ligger et stykke unna den navngitte vegen.

Husnummerskilt

Husnummerskilt er viktig for at det skal bli enkelt å finne fram til en konkret adresse. Det er eiers ansvar at husnummerskilt blir satt opp på bygning/inngang slik at det blir enkelt å finne fram. Kommunen anbefaler at husnummerskiltet utformes slik at det er stort nok til å kunne leses fra vegen, og at det har en god kontrast mot bygningens farge.

Husk at husnummerskiltet er der for at utrykningspersonell, drosjer, vareleveranser og besøkende skal kunne finne fram fort og enkelt.

Klage

I adresseforvaltningen er det viktig å skille mellom:

  • Klage som gjelder selve adressetildelingen
    jfr. matrikkelloven § 46 bokstav f, matrikkelforskriften § 22.
    Her heter det at klagen bare kan gjelde:
    • hvilken gate, veg eller liknende en bygning eller eiendom skal ha adresse til
    • hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen
    • feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer.
  • Klage som gjelder valg av navn i adressesammenheng
    • Valg av navn er et vanlig kommunalt vedtak som ikke er gjenstand for formell klage. Det vil til vanlig være bestemt i god tid før selve adressetildelingen. Kommunen forsøker å involvere publikum i fastsettelsen av nye veinavn i en egen navneprosess.
  • Klage som gjelder skrivemåten av navn
    • Klage over skrivemåten av navn reguleres av stadnamlova § 10, hvor det blant annet fremgår hvem som har klagerett. Vedtak av skrivemåten vil til vanlig være avgjort i god tid før selve adressetildelingen og klageinstans vil være en sentral klagenemnd for stedsnavn.