Næringsliv i Orkland

Det er først og fremst moderne industri som er bærebjelken i Orklands næringsliv. Gruvedriften på Løkken Verk, med historie tilbake til 1654, var starten på et industrieventyr som i dag rommer flere markedsledende bedrifter innen et bredt næringsspekter. 

Smelteverk, offshore, mekanisk industri, treindustri og høyteknologisk elektronikk dominerer. I tillegg har nye store aktører innen næringsmiddelindustri etablert seg de siste årene, og havbruksnæringen er i vekst. 

Landbruket har en sentral betydning, og det produseres både melk, kjøtt, korn. Det er også en betydelig fjørfe- og eggproduksjon i Orkland. Flere småskalaprodusenter har startet med videreforedling av egne råvarer, enkelte med eksklusive bidrag til Michelin-restauranter i Trondheim.  

Næringsaktører har sammen med kommunen etablert Thamsklyngen, som skal være en pådriver og kompetansebank innenfor sirkulær økonomi og det grønne skiftet. Målet er å styrke de regionale bedriftenes konkurransekraft og gi økt verdiskapning og sysselsetting i regionen.

Befolkningsvekst og økt aktivitet i næringslivet - Menon-rapporten

Menonrapporten - sammendrag 

Orkland kommune står foran store endringer i de neste 15 årene. Det planlegges etablering av en rekke nye bedrifter innenfor grønn teknologi og en videreutvikling av eksisterende næringer. Dette er ikke bare løse planer, men handler til dels også om langt utviklede planer med tilhørende plan-dokumenter og konkrete handlingsløp. Til sammen kan det være snakk om mange tusen arbeidsplasser.

Som følge av disse planene har Orkland kommune behov for informasjon om mulige utviklingstrekk fremover som vil prege behovet for kommunale tjenester, investeringer og tilrettelegging.

Menon Economics har i samarbeid med Thams Innovasjon og Proneo utarbeidet en fyldig rapport der de skisserer tre ulike scenarier for næringsutvikling i Orkland frem mot 2040. Scenariene er basert på næringslivets planer i tiden fremover.

Scenariet med høy vekst inkluderer alle omtalte planer, mens scenariene med moderat og lav vekst baserer seg på mer konservative anslag og de mer konkrete planene. Gjennom en scenarioanalyse har de beregnet ringvirkningene av næringsutviklingen i form av sysselsettingseffekter. Videre har de sett nærmere på mulige samfunnskonsekvenser av næringsaktiviteten i de tre scenarioene. Dette inkluderer behovet for kompetanse, estimert befolkningsvekst og behovet for boliger, offentlig tjenester og infrastruktur.

I beskrivelse av hvilke samfunnskonsekvenser som følger av de ulike scenarioene peker de også på behovet for samarbeid mellom næringslivet, kommunene og statlige aktører. De retter særlig søkelys på framvoksende utenforskap som kan få grobunn der arbeidsstyrken i stor grad må hvile på arbeidstakere fra land med andre kulturer. Sistnevnte har en naturlig kobling til det pågående arbeid i pilotprogrammet Statens Hus. Formålet med analysen er å gi relevante beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan kommune og regionen må rigge seg for å imøtekomme og tilrettelegge for vekst i årene fremover.

Her kan du lese Menon-rapporten i sin helhet

Støtte til bedriftsintern opplæring (BIO Trøndelag)

Trøndelag fylkeskommunes forvalter støtteordningen Bedriftsintern opplæring (BIO Trøndelag)

Formålet med ordningen er å motivere og mobilisere til kompetansetiltak i bedrifter. Støtteordningen skal styrke bedrifter med omstillingsbehov og mulighet for utvikling gjennom kompetansetiltak for de ansatte.

Ordningen er forankret i: