Hva er konsesjon og egenerklæring om konsesjonsfrihet?

Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom. Med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse (konsesjon)

«Erverv» er fellesbetegnelsen for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Fast eiendom er for eksempel bolig, hytte, gårdsbruk, ubebygd tomt eller andre arealer.

Unntak fra konsesjon

Det viktigste unntaket er at du konsesjonsfritt kan overta bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar, og ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Dette unntaket omfatter dermed de fleste ordinære bolig- og fritidseiendommer.

Videre er det unntak for ubebygde tomter så lenge de ikke er større enn 2 dekar, eller de er utlagt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan og der tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.

Et annet unntak er at nær slekt eller personer med odelsrett kan overta en landbrukseiendom uten å søke konsesjon, dersom man forplikter seg til å bo på eiendommen i fem år (se nedenfor om boplikt)

Nullgrenseforskrift i Meldal

Innenfor grensene til tidligere Meldal kommune gjelder en lokal forskrift som innebærer at det er konsesjon uansett størrelse på eiendommen, såkalt nullgrense eller nedsatt konsesjonsgrense. Dette innebærer at det er boplikt på eiendommer med bygning som har vært eller kan nyttes til helårsbolig.

Ved alle overdragelser i Meldal skal man derfor benytte et eget skjema: Egenerklæring om konsesjonsfrihet i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense LDIR-356

Dersom du ikke har mulighet til å bosette deg på eiendommen, så må du søke om konsesjon.

Ved tinglysing av en eiendomsoverdragelse (erverv) må man enten:

  • søke om konsesjon hos kommunen, eller
  • fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet, eller
  • dokumentere at det ikke er nødvendig å fremlegge vedtak om konsesjon eller fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet

Hvor finnes skjema? Hvilket skjema skal brukes?

Hvor finnes skjema?

Skjema finnes på sidene til landbruksdirektoratet

Hvilket skjema skal brukes?

  • For alle landbrukseiendommer (eiendommer som er større enn 100 dekar totalt eller har mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord) skal man bruke grønt skjema LDIR-360 (Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom) og erklære konsesjonsfrihet i punkt 3 eller 4
  • For andre eiendommer i tidligere Orkdal, Agdenes og Snillfjord skal man bruke grønt skjema LDIR-360 (Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom) og erklære konsesjonsfrihet i punkt 5, 6, 7, eller 8. I tillegg skal punkt 9 krysses av.
  •  For andre eiendommer i tidligere Meldal skal man bruke rødt skjema LDIR-356 (Egenerklæring om konsesjonsfrihet i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense)

Egenerklæring om konsesjonsfrihet skal leveres/sendes til kommunen som registrerer informasjonen i matrikkelen. Dette må være gjort før dokumentene (skjøte/festekontrakt/hjemmelserklæring) kan tinglyses.

Hvordan skal konsesjonsskjemaet leveres?

Utfylt og underskrevet skjema sendes til kommunens postmottak:

Scannet/avfotografert skjema kan sendes digitalt dersom kvaliteten er god nok.

Når egenerklæring ikke er nødvendig

Det er ikke nødvendig å levere inn egenerklæring ved:

  • Erverv av areal i rasjonaliseringsøyemed overensstemmende med jordlova ved overdragelse fra staten ved fylkesmannen.
  • Erverv av mindre arealer som grenser til og skal legges til en allerede eksisterende bebygd eller ubebygd tomt. Hvis man er i tvil registreres egenerklæring.

For eiendommer med gårdsnummer 1 til 399 og 700 til 1000 (utenfor gamle Meldal kommune) er det ikke nødvendig å levere inn egenerklæring ved:

  • Erverv av bebygd eiendom hvor tomta ikke overstiger 2 dekar.
  • Erverv av sameiepart i bebygd eiendom som i vedtatt reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksområde når erververen er sameier i eiendommen fra før. Hvis man er i tvil registreres egenerklæring.
  • Erverv av eiendomsleilighet, aksjeleilighet, obligasjonsleilighet, andel i boligbyggelag og borettslag og ved borettslags erverv av fast eiendom fra boligbyggelag.

Litt om boplikt og priskontroll på landbrukseiendommer

Boplikt

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Boplikten kan være personlig eller upersonlig.

Boplikt kan følge direkte av loven, eller kan bli fastsatt som vilkår i et vedtak om å gi konsesjon.

Personlig boplikt betyr at eier må bo der selv. Ved upersonlig boplikt kan andre enn eieren bo der. Eier eller leietaker må være registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret.

Boplikt som vilkår i vedtak om å gi konsesjon

Når myndighetene behandler en søknad om konsesjon, blir det tatt stilling til om det skal settes vilkår for konsesjonen eller ikke.

Et eksempel på vilkår kan være boplikt, som kan være personlig eller upersonlig. For bebygde landbrukseiendommer av en viss størrelse settes som regel vilkår om personlig boplikt.

Boplikt som følger direkte av loven

Boplikt er bestemt direkte av loven når nær slekt eller en med odelsrett overtar en bebygd eiendom, som har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

I slike tilfeller sier konsesjonsloven at kjøperen kan overta eiendommen uten å søke konsesjon, hvis han eller hun bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der i minst fem år. Denne boplikten er personlig.

Dersom kjøperen ikke kan oppfylle den personlige boplikten, må det søkes konsesjon på vanlig måte.

Boplikt som følger av lokal forskrift

Boplikt kan også bestemmes ved at det innføres utvidet konsesjonsplikt i den enkelte kommune for eiendommer som ellers er unntatt fra konsesjonsplikten – såkalt nullgrenseforskrift (se over).

Priskontroll på landbrukseiendommer

Ved overtakelse av en bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overlatedyrka jord eller en ubebygd eiendom, som skal nyttes til landbruksformål gjelder i utgangspunktet konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll.

Konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll gjelder likevel ikke ved overtakelse av en bebygd landbrukseiendom med et brukbart bolighus og kjøpesummen er under 3 500 000 kr, jf. forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv § 6a.  Som brukbart bolighus regnes et hus som har en slik standard at kjøperen kan flytte til eiendommen. Det vil si at boligen for eksempel må ha tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

Ved overtakelse av en bebygd eller ubebygd ren skogeiendom gjelder heller ikke konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll. Som ren skogeiendom regnes en eiendom helt uten jordbruksareal.

Reglene skal sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.

Mer informasjon om konsesjon og konsesjonsfrihet finner du på sidene til Landbruksdirektoratet