Etter analyse fra veterinærinstituttet av en hare som ble observert og funnet på Geitastranda er det påvist harepest i Orkland. Dette er det eneste bekreftede tilfellet i kommunen. Høsten er normalt tiden for harepest. Personer som ferdes i skog og mark bør være oppmerksomme på hvordan man kan unngå sykdommen.

Mattilsynet har i tillegg blitt varslet angående en annen hare som ble observert for noen dager siden oppe på Høgkjølen, men denne var i så dårlig forfatning at den ikke kunne analyseres. Observasjonen av denne haren tilsa atferd som kan samsvare med harepest.

Hva er harepest?

Harepest er en såkalt zoonose, det vil si sykdom som smitter mellom dyr og mennesker. Harepest kalles på fagspråket tularemi. Det er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Franciscella tularensis. Smitte stammer som regel fra en gnager, f.eks. mus eller lemen. Bakterien er hardfør og kan overleve lenge i naturen uten en vert. Vann kan på den måten bli en smittekilde. Kommer syke dyr seg inn i en brønn eller andre drikkevannskilder kan smitten spres til mange.

Utbrudd av harepest i Norge skyldes nesten alltid smitte via vann. Sykdommen kan også spres gjennom mygg eller flått. Dette er den vanligste smittemåten i Sverige og Finland, men i Norge smitter harepest i liten grad på denne måten.

Hvor vanlig er harepest?

I Norge er det vanligvis ca. 50 tilfeller årlig. Små, lokale epidemier (hyppigst i Trøndelagsfylkene og Nord-Norge) forekommer jevnlig

Folkehelseinstituttet har i det siste registrert en svak økning i antall tilfeller. Det er meldt 12 tilfeller i august og september i år. Flere av tilfellene var i Trøndelag, blant annet i Rennebu og Midtre Gauldal. 2019 var et rekordår hvor det ble registrert 183 tilfeller.

Hva er symptomene for dyr?

En hare som er smittet av harepest blir svært syk og dør vanligvis av blodforgiftning etter noen få dager. Hos smågnagere er det mer variasjon i hvor sykdomsfremkallende bakterien er. Typisk for harer er at de beveger seg tregere enn normalt (går tregt i los), men rett etter at de er smittet kan de virke friske.

Smittede harer uten symptomer eller harer med tidlige symptomer på sykdom kan bli felt under jakt. Slike hareslakt utgjør stor smittefare.

Kjæledyr og husdyr regnes som relativt lite mottagelige for harepest. Hunder som smittes får typisk feber og liten matlyst i noen dager. De blir vanligvis ikke alvorlig syke. Det oppfordres til at kjæledyreiere, i den grad det er mulig, unngår at kjæledyr snuser eller spiser på døde smågnagere eller harer.

Hva er symptomene for mennesker?

Tiden fra smittestoffet kommer inn i kroppen til sykdom utvikles (inkubasjonstiden) er oftest 3-5 dager, men den spenner fra 1 til 21 dager.

Infeksjonen kan forløpe uten symptomer. Den starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine, tretthet og kvalme. De vanligste sykdomsformene viser seg deretter som en halsbetennelse med tydelig kjertelhevelse på halsen (smitte fra vann), eller som et sår i huden som ikke vil gro med hevelse av de nærmeste lymfeknutene (for eksempel i armhulen dersom såret er på en hånd eller arm). Sykdommen behandles effektivt med antibiotika og du blir helt frisk.

Sykdommen kan også arte seg som en lungebetennelse, eller en mageinfeksjon. I noen tilfeller får du bare feber og svekket allmenntilstand.
Som regel går harepest over av seg selv. De fleste får bare milde plager. Av den grunn er det sannsynligvis mange tilfeller som ikke blir oppdaget. Faginstanser tror derfor at harepest er vanligere i Norge enn det antall påviste tilfeller viser.

Hva kan du gjøre?

  • Vær obs på døde smågnagere og harer i nærområdet om du har privat brønn med tilsig av overflatevann. Finner du kadaver bør du koke vannet før det drikkes.
  • Om du er på tur i naturen så må du unngå å drikke vann fra bekker og vassdrag. Ta heller med deg vann på turen.
  • Finner du en død hare eller smågnager skal du utvise stor forsiktighet. Ikke ta på kadaver uten å bruke engangshansker. Har du hansker kan du med fordel fjerne kadaver fra nærområde til vannkilde og grav det ned.
  • Det er ikke behov for å sende inn flere harer eller smågnagere fra Geitastrand-området for analyse. Om du finner døde dyr i andre områder tar du kontakt med Mattilsynet (Telefon 22 40 00 00) for varsling. Du må bruke hansker om du skal sende inn kadaver. Dyret legges i plastikkpose (gjerne flere poser om tilgjengelig). Du oppbevarer kadaveret kaldt til du får beskjed av Mattilsynet hva du skal gjøre videre Du kan lese mer om funn av syke eller døde dyr på Veterinærsinstituttets nettsider
  • Meld gjerne også fra til landbruk og naturforvaltningen i Orkland om du finner døde smådyr (Telefon 72 46 73 00)
  • Nå som jakten har begynt på småvilt er det viktig å være ekstra obs. Harer som viser tegn på sykdom under jakt (går tregt i los) må ikke slaktes uten at de er meldt inn. Om de ikke skal sendes inn for analyse så kan de begraves. Husk å bruke engangshansker slik at det ikke blir direkte hudkontakt med dyret.
  • Om du har vært i kontakt med avdøde gnagere eller harer og utvikler feber og er i dårlig form noen dager eller uke etterpå, så skal du kontakte din fastlege og opplyse dette. Det tas da en prøve av deg og du vil få svar etter noen dager.