– Vi ønsker bred involvering og legger til rette for en enkel måte å komme med innspill innen fristen 15. mars i år.

Det sier kommunalsjef for oppvekst, Solveig Melby, som har ansvaret for at kommunen i løpet av våren skal revidere forskriften om skolegrenser. Nye skolekretsgrenser har vesentlig betydning for innbyggerne, og derfor har hovedutvalg for helse, oppvekst og kultur vedtatt at dette skal sendes ut som en offentlig høring. Selve arbeidet vil foregå i to faser.

– I første fase ønsker vi nå innspill som kan ha betydning for fastsetting av de endelige kretsgrensene basert på nærskoleprinsippet. I neste fase vil vi be om innspill på overgangsordninger til de nye skolekretsgrensene, sier Melby.

Nærskoleprinsippet og endring av skolekretsgrenser 

De fleste elever i Orkland kommune tilbys skoleplass på nærskolen sin. Men noen områder i kommunen avviker fra dette prinsippet. Ved kommunesammenslåingen ble det besluttet å opprettholde de eksisterende skolekretsgrensene. Det har betydning for noen innbyggere som bor nær tidligere kommunegrenser. 

– Ved kommunesammenslåingen har derfor noen fått en ny nærskole, rent geografisk sett, forklarer Melby.

Dette gjelder: 

  1. Gjølme skole og Lensvik skole – i området Kjøra, Geita og Bjørnbet. 
  2. Meldal barne- og ungdomsskole og Årlivoll skole – i området Løkken, Storås, Laksøybygda. 
  3. Nordlig del av Gjølmeslien ligger geografisk sett nærmest Evjen skole, men skoleelever bosatt her får skoleplass på Gjølme skole. Sørlig del av Gjølmeslien ligger nærmest Grøtte skole, men skoleelever bosatt her får skoleplass på Gjølme skole. 
  4. Evjen skolekrets avgrenses i sør med Frisbrua i dag, selv om et område sør for Frisbrua ligger nærmere Evjen skole enn Grøtte skole. 
  5. Evjen skolekrets har kun barneskole. Noen innbyggere i denne kretsen bor nærmest Grøtte ungdomsskole, mens andre bor nærmest Orkanger ungdomsskole. Det er i dag ingen definert nærskole for ungdomsskole i Evjen skolekrets. 
  6. Et område på Solbu ligger nærmest Grøtte skole, men innbyggere her tilbys skoleplass på Årlivoll skole.  
  7. Et område på By ligger nærmest Årlivoll skole, men innbyggerne her tilbys skoleplass på Grøtte skole. 
  8. Grønningen – ligger nærmest Lysheim skole, men elever her tilbys skoleplass i Lensvik.  

Kom med innspill!

– I denne første fasen ønsker vi innspill på om det er objektive og generelle forhold som for eksempel topografi, veistandard, deling av grender eller skoleskyss som bør hensyntas og dermed være begrunnelse for avvik fra nærskoleprinsippet, sier Solveig Melby, som presiserer at disse innspillene kan gi viktig informasjon som fører til at geografiske kretsgrenser justeres.

Til hjelp i innspillsarbeidet har kommunen gjort en analyse av hvordan skolekretsene i kommunen vil bli dersom man utelukkende ser på avstand til nærmeste offentlige skole, uten å ta hensyn til faktorer som for eksempel vegstandard, trafikksikkerhet, kollektivtilbud, skolekapasitet og tettstedsutvikling. Det er også laget en oversikt med kart over hvilke bebodde deler av dagens skolekretser som ligger nærmere en annen skole.  Innenfor disse områdene er det gitt en oversikt over antall boliger (inkludert ubebodde), totalt innbyggertall og antall barn i skole- og førskolealder.

Last ned analysedokumentet her

For at du enkelt skal kunne gi dine innspill har vi utarbeidet et tilbakemeldingsskjema som du kan fylle ut digitalt:

Gi dine innspill her 

I tillegg er det mulig å sende skriftlig uttalelse til postmottak@orkland.kommune.no Uttalelsen merkes Høring skolekretsgrenser.  

Frist for innsending av høringssvar er 15.03.24. 

Faktaboks – bakgrunn for høringen

  • Opplæringsloven § 8-1 sier at elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen. 
  • Per i dag oppfyller ikke Orkland kommune denne rettigheten, og kommunens forskrift er ugyldig. 
  • Orkland kommune må ha en forskrift som er i henhold til opplæringsloven og igangsetter derfor en prosess for å endre kretsgrensene slik at de blir i tråd med lovverket.

 

Faktaboks - nærskoleprinsippet 

I Opplæringsloven § 8-1 står det at Grunnskoleelevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til.  

  • Formuleringene «nærmest» og «sokner til» omhandler samme vurderingstema, nemlig hva som skal regnes som nærskolen.
  • Sivilombudsmannen skriver at lovteksten kan gi inntrykk av at rettigheten dreier seg om to alternative skoler. Det er imidlertid ikke tilfelle. Regelen skal forstås slik at det er tale om én og samme skole, stikkordsmessig gjerne betegnet som nærskolen. 
  • Når en kommune bestemmer hva som skal være nærskolen til et område, skal det tas utgangspunkt i geografi. Den skolen som ligger nærmest barnets hjem geografisk sett er elevens nærskole. Statsforvalteren har avklart at avvik på noen få meter kan aksepteres. 
  • Grender som ligger i grensen mellom to skolekretser og som ligger avgrenset for seg selv, kan ses under ett for å unngå at de som bor der splittes på to ulike skolekretser. 
  • Andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei skal vurderes når kretsgrenser fastsettes. Det kan være at en skole ligger nærmere geografisk sett, men at tilgjengeligheten er mer krevende enn til en annen skole. Det kan for eksempel tas hensyn til veistandard, kryssing av vei eller elv. 
  • Offentlig transport og skoleskyss skal også vurderes.  
  • Forarbeidene til loven åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet. Dersom en skole er full, kan innbyggere tilbys skoleplass på en annen skole enn nærskolen, men da nærmest mulig. 

 

Faktaboks - fase to 

  • Oppstart i løpet av andre kvartal 2024 
  • Etter at nye skolekretsgrenser er politisk vedtatt, vil kommunen be om innspill på overgangsordninger mellom nye og tidligere skolekretsgrenser. 
  • Det presiseres at allerede tildelt skoleplass fra høst 2024 beholdes ut grunnskoletida. 
  • Opplæringsloven åpner uavhengig av dette for mulighet for å søke om å gå på en annen skole enn nærskolen. Det avgjøres gjennom individuell saksbehandling.