Vi skal bygge Orkland sammen, på en modig, klok og nær måte i lys av FNs bærekraftmål. Det er retningen vår nye kommune skal styres etter fram til 2032.

Digital høring. Bare selve begrepet var nok temmelig ukjent for knapt et halvt år siden. Siden koronapandemien er ordet digital blitt knyttet sammen til stadig flere begrep og gir etter hvert mening for de fleste. Onsdag kveld ble Orkland kommunes samfunnsdel presentert på KommuneTV, og streamet på Facebook.

Kommet for å bli

Innbyggere og andre interesserte var på forhånd invitert til å sende inn spørsmål. Samtidig var det mulig å komme med kommentarer på Facebook-sendingen under og etter sendingen. Varaordfører Are Hilstad sa i sin innledning at denne høringen erstattet folkemøter som var planlagt gjennomført på utvalgte steder i Orkland-geografien. Pandemien har satt en stopper for fysiske møter, men ser man på seertallene for sendingen spørs det om ikke digitale høringer er kommet for å bli. Nærmere 3000 personer har så langt sett hele eller deler av den timelange sendingen direkte eller i opptak.

Din og min hverdag

Kommuneplanen er alle norske kommuners overordnede plan som omhandler hvordan den skal utvikle seg i et langsiktig perspektiv. Hvordan opprettholde levende grendesamfunn og bysentrum? Hva skal vi leve av? Hva kan du bidra med i et grønnere samfunn? Slike, og flere grunnleggende tema omhandles i planen. Det lages målsettinger og utformes strategier for å nå målene. Teoretisk? Det høres kanskje sånn ut, men egentlig handler det om hvordan din og min hverdag skal bli om noen år.

Næringskommune nummer 1

Planen, som du kan lese her, ble gjennomgått av rådmann Ingvill Kvernmo og kommunalsjef for samfunn, Petter Lindseth. I tillegg var daglig leder i Orkladal næringsforening, Ståle Vaag, invitert for å redegjøre for hvordan en interesseorganisasjon bedømmer planen og hvilke innspill de har. Næringsforeningen var ikke tilfeldig valgt. For det første har Orkland en ambisjon om å være næringskommune nummer 1 i Trøndelag. I tillegg har foreningen levert et skriftlig høringsinnspill til planen.

Forplikter

Vaag var i all hovedsak svært fornøyd med planen, og roste kommunen for måten FNs bærekraftsmål var lenket sammen med kommunens visjon og verdier. Etter hans mening kan planens innhold bli et svært viktig bidrag for å gjøre Orkland attraktiv og gi et godt omdømme som bidrar til økt tilflytting og kompetanse. Han presiserte at planen ikke bare forplikter kommunen, men også innbyggerne, lag og organisasjoner og næringslivet med å nå målsettingen om å ta hele Orkland i bruk. Næringsforeningens viktigste innspill er et ønske om at reiseliv vies egen omtale i planen.  

Ønsker flere innspill

Frist for å komme med innspill er 15. september.  Varaordfører Hilstad oppfordret lag og organisasjoner og andre interessenter til fortsatt å sende inn sine forslag og synspunkter innen denne datoen. Innspill vil tas med og blir en del av diskusjonsgrunnlaget for kommunestyret, som skal vedta planen før jul.

Innkomne spørsmål

Følgende spørsmål var innsendt til kommunen i forkant av møtet. Disse ble lest opp og besvart i møtet:

Spørsmål 1

Fiberutbygging i utkanter av Orkland. Bor selv på Berg ved Krokstadøra. Fiberkabel går forbi Bergkrysset så ikke stor utfordring og få med Berg.

Dette gjelder for mange deler av Orkland så vi må få til en fiberutbyggingsplan for hele Orkland.

Innsender: Bjørn Berg

Svar gitt av leder for kommunikasjon og digitalisering, Eivind Sperre Austnes:

Dette spørsmålet henger godt sammen med samfunnsdelen som sier at vi skal jobbe målrettet med innovasjon og digitalisering i planperioden. God dekning for mobil og bredbånd er da en forutsetning for å lykkes.

Vi ser at dekning er et spørsmål som naturlig engasjerer. I det samfunnet vi lever i er det en helt avgjørende forutsetning. Dette har i tillegg blitt forsterket av den spesielle situasjonen vi har vært i det siste halve året med korona, som viser hvor viktig det er med digital kommunikasjon.

Det er viktig å klargjøre kommunes rolle når det det gjelder både mobil og bredbåndsutbygging. Noen tror at kommunen har ansvar for dette og skal opptre som utbygger. Mobil og bredbåndsutbygging er ikke en lovpålagt kommunal oppgave på linje med vann, avløp og renovasjon. Denne rollen har kommunene i Norge verken kompetanse eller kapasitet til å ta på seg. Det er heller ikke noe økonomisk grunnlag for dette.

Kommunen har derimot en viktig rolle som «Pådriver», og «Tilrettelegger». Det er en rolle som Orkland kommune vil ta. Vi har opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe i kommunen som er igangsatt.

Et viktig utgangspunkt er hva vi har og hvilke behov det er rundt omkring i kommunen vår. Her må vi tenke på innbyggernes behov, næringslivets behov og kommunens behov. Det vil i høst bli gjennomført en digital undersøkelse for å kartlegge behovet for dekning og hastighet i hele kommunen. Her trenger vi hjelp fra dere.

Vi har allerede startet en kartlegging av hva som er gjort i de fire tidligere kommunene. Det vil si igangsatte og historiske prosjekt, løpende avtaler og forpliktelser, samt hvilken infrastruktur vi har når det gjelder fiber, master, hytter og trekkrør.

Dette blir til sammen et grunnlag for oversikt og prioritering for en fremtidsrettet mobil- og bredbåndsutbygging i Orkland. Samtidig må vi underveis finne gode og smidige løsninger når muligheter oppstår.

Det blir avgjørende å ha god og aktiv dialog med fylkeskommune, fylkesmann, Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, operatørene og ikke de som bor, driver næring og skaper aktivitet i Orkland. Ny bredbåndutbyggingslov trådte i krav 1. juli i år. Det er fylkeskommunen som har forvaltningsansvaret for offentlig støtte til bredbåndutbygging.

Dette er et komplekst felt. Vi er mange aktører. Vi må ha et godt samarbeid med alle partene og de som har behov om vi skal lykkes.

Spørsmål 2

Det er viktig med tiltak som skjermer for støy fra de mest trafikkerte veiene. Håper slike tiltak kan prioriteres, for det har mye å si for trivselen der man bor.

Innsender: Kjersti Lund Olsen

Svar gitt av assisterende rådmann/kommunalsjef samfunn, Petter Lindseth:

Dette er et tema som har fått mer og mer oppmerksomhet. En av våre strategier (N11) sier at vi skal bidra til bo- og levemiljø uten helseskadelig støy. Dette skjer gjennom arealplanleggingen vår. Når vi sier ja til å bygge industri og ja til å bygge boliger, har vi mulighet til å stille krav til støyskjerming. I framtidige reguleringsplaner har vi mulighet til å stille slike rekkefølgekrav, så dette er fullt mulig. Dessuten er det et stort arbeid i gang, kommuneplanens arealdel, som tar for seg hvor vi ser for oss hvor det skal være videre industriutbygging og boligutbygging. Det vil komme videre på dagsorden, og dette var et godt spørsmål.

Spørsmål 3

Hei! Dere syns ikke det er å gå baklengs inn i fremtiden å fjerne kantina på Meldal barne- og ungdomsskole? Burde heller gått for å få til flere. Veldig synd, men som forventet etter kommunesammenslåingen.

Innsender: Kristin Rotlid Østhus

Svar gitt av rådmann Ingvill Kvernmo:

Rådmannen er kjent med at man stengte kantina i vår knyttet til korona og ikke har sett rom for å åpne den igjen for skoleåret vi er inne i nå. Men det er klart at dette er noe jeg vil ta med meg inn i handlingsplanarbeidet og i dialogen med skolene.

Under sendingen kom det inn et innspill fra Ola Halsen på Facebook:

Det er en stor utfordring vi står overfor. Det er problematikken rundt sjølråderett. Dette er relevant fordi retten til å bestandsforvalte villaks nå er et tema. Det er relevant fordi neste «runde» vil bestå av muligheten til å forvalte jakt, fangst og fiske på egne eiendommer. Allemannsretten er ei fantastisk ordning, den fungerer i stor grad godt. Men den står i fare for å bli utvida til også å gjelde større grad av utmarksutnyttelse. Da må vi ta et standpunkt. Skal vi tillate at de mest pengesterke får tilgang til ressursene i skog og på fjell, slik som det faktisk er i elvene? Hva da med faren for økt skadeskyting av fugl og vilt?

Det er av avgjørende betydning at sjølråderetten omdefineres til en type «sjølrådeplikt». Via begrepet ANSVAR. Og skal vi i framtida bli tatt på alvor på f.eks. området dyrevelferd så er dette faktisk voldsomt viktig. Enda viktigere vil det bli for oppvoksende generasjoner. Jeg holder meg i denne omgang for god til å implisere Dyrevernallianse, Catch-and-release osv., men håper Orkland kommune kan gi en uttalelse om dette. Og ikke minst, - ta det til seg og fargelegge det i nødvendig grad.

Svar gitt av assisterende rådmann/kommunalsjef samfunn, Petter Lindseth:

Forvaltning av våre naturressurser er et viktig tema, som heldigvis mange er opptatt av. I Orkland er det mye natur og det drives aktivt jakt og fiske i regulerte former. På grunn av synkende bestander av vill-laks har det over tid kommet reguleringer fra Miljødirektoratet som setter begrensninger for fangst. Det gjelder både i sjø og elv. Fiskereglene for 2021 er nå på høring, med frist 6. september. I forslaget blir det blant annet foreslått å kutte fiskesesongen i Orkla med to uker fordi gytebestandsmålet ikke har blitt nådd enkelte år. Dette, sammen med videreføring av døgnkvote på en laks per fisker og en sesongkvote på fem, vil ha store ringvirkninger.

Rettighetshaverne i Orkla har i flere år selv vedtatt enda strengere regler i hele eller deler av sesongen. På denne måten har de tatt et ekstra ansvar for forvaltningen av bestanden.  Fangstbegrensinger, som eksempelvis hunlaksfredning, vil nødvendigvis føre til mer fang- og slipp av fisket laks.

Jakt og fiske er ikke en allemannsrett, men en grunneierrett, som det følger et stort ansvar med å forvalte. Orkland kommune er ikke kjent med at krefter arbeider for å endre på dette.