Men det er langt fra alt som står på programmet for de aktive kvinnene i Agdenes Bygdekvinnelag, som på mange måter fungerer som selve limet i lokalsamfunnet i Selva og Vassbygda. For å rydde unna eventuelle misforståelser med en gang. De som trodde 8.mars-samling på puben i Vassbygda, var forbeholdt kvinner må tro om igjen.
Åpen invitasjon til fellesskap
– Nei, da er selvsagt alle hjertelig velkommen, sier Brit Hokstad Meier, som er leder for det aktive laget som består av et trettitalls medlemmer, hovedsakelig i aldersgruppen 40 +.
Hun forteller at selv om de kanskje bare er 10 kvinner som går i 8.marstoget, sannsynligvis uten publikummere langs ruta, er det fellessamlinga av bygdefolket etterpå som er høydepunktet.
Her kan du lese mer om kvinnedagen
Quiz og samhold på puben
– I år drar vi i gang en quiz også, med maksimalt seks personer per lag. Quiz er veldig populært og med mulighet for å kjøpe både mat og drikke har vi tro på at dette blir et populært tiltak, sier Brit. Hun presiserer at alle er hjertelig velkomne til det populære samlingspunktet Bakeriet pub i Vassbygda, drevet av Katja og Tore Alstad.
Mer enn stereotype bilder
Noen får kanskje noen stereotype trauste bilder i hodet når de hører ordet bygdekvinnelag. De må tro om igjen, i hvert fall når det gjelder dette kreative laget helt nordvest i Orkland, ved munningen av Trondheimsfjorden.
Mangfold av aktiviteter
Jeg hadde på forhånd bedt Brit om å lage en liste over lagets aktiviteter, og den skulle vise seg å inneholde nærmere 20 ulike punkter med stor spennvidde. Alt fra vaffelsteiking på trygdepensjonatet, organisering av grautfester og trimbok i Bjørdalen til å arrangere hobbykvelder for barn og unge på Lysheim skole annenhver uke. Lista viser tydelig at når det skjer noe i bygda, ja da er Bygdekvinnelaget involvert.
Hobbykveld for barn
Da jeg kom på besøk en tirsdagskveld i februar var det hobbykveld for barn som var på programmet. Ute var det vintermørke, men inne i den gamle skolebygningen var det liv og røre. Kvinner fra bygdekvinnelaget og foreldre fra FAU hadde stilt opp med ulike aktiviteter. Her var det ulike håndarbeidsaktiviteter for de som ville, mens noen av barna så ut til å trives bare ved å prate sammen. Nede i kjellerlokalet er det sløydsal, og der holdt Brits ektemann, Ove Meier, på og snekret fuglekasser sammen med et par små gutter. Felles for alle aktivitetene er imidlertid at det sosiale teller mest, og at her kan ungene få lære seg ting sammen med voksne uten noen form for prestasjonspress.
Gratis mat og aktiviteter
– Vi avslutter alltid med et kveldsmåltid, som barna er med og forbereder og som kanskje er den mest populære aktiviteten. I tillegg til pizza varierer vi blant annet med vårruller, skinkepai, grønnsakssuppe og ostehorn. Alle aktivitetene og maten er gratis, forteller Brit, som selv var rektor på Lysheim skole fra 1991 til 1998.
Tilpasning til moderne tider
Hun er leder, men er veldig klar på at medlemmene nærmest er selvgående når det gjelder å ta ansvar for lagets aktiviteter.
– Som alle andre lag og foreninger merker også vi at vi lever i en travel tid, der tidsklemma gjør at det å ha fysiske møter er krevende. Derfor organiserer vi mange av aktivitetene gjennom dialog på Facebook og Messenger, og det fungerer utmerket, sier Brit.
Støtte til gode formål
Annet hvert år arrangerer laget Rosa sløyfe-løp, der inntektene går uavkortet til forskning på brystkreft. Alle kan bli med, og velger selv om de vil løpe eller gå. Deltakeravgiften går til aksjonen.
Bygdekvinnelaget arrangerer i tillegg lotteri og selger kaffe, kaker og pølse med brød.
– Ved siste arrangement sendte vi hele 25 000 kroner til det gode formålet, og det synes vi er ganske godt gjort i så liten bygd som vår. Ved den anledningen var vi så heldige å få en radering av vår egen kjente portrettmester Håvard Løvnes som vi auksjonerte bort. Det satte vi stor pris på.
– Vi blir med
At laget er nytenkende og har et stort hjerte for bygda betyr ikke at de glemmer enkeltmenneskene.
– Vi er opptatt av at alle skal være like mye verdt og har allerede lansert ideen om å arrangere vår egen pridemarsj. Vi har også signalisert at vi ønsker å bidra til å etablere en språkkafe for flyktninger som er bosatt her hos oss. Her er vi avhengig av at bygda ellers vil bidra, men vi i Agdenes Bygdekvinnelag er selvsagt med, avslutter Brit Hokstad Meier.
Om Norges Bygdekvinnelag
Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon med formål å arbeide for kvinner som føler tilknytning til primærnæringene og bygdemiljøet nasjonalt og internasjonalt. Laget arbeider for å ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser, og hovedarbeidsområder er kultur, mat og miljø.
Organisasjonen ble stiftet som en selvstendig kvinneorganisasjon i 1946 under navnet Norges Bondekvinnelag. Flere av lokallagene er imidlertid mye eldre, og det eldste bondekvinnelaget ble stiftet allerede i 1917. Navneskiftet til Norges Bygdekvinnelag fant sted i 2002.
Laget har om lag 12 500 medlemmer i 430 lokallag (2020). Hovedkontoret ligger i Oslo.
(Kilde: Store norske leksikon)
