Visste du at det bodde svensker, engelskmenn og tyskere i et lite samfunn i Sæterdalen på slutten av 1600-tallet? De var nøkkelpersoner for utviklingen av dalførets gruvedrift. Ennå i dag kan du se tydelige rester av den lille gruvelandsbyen på grensa mellom Orkland og Melhus.

Mange forbinder dalførets gruvedrift med Løkken Verk. Men det er bare halve sannheten om gruvehistorien som har hatt innvirkning på industriutviklingen helt fram til våre dager. Både Svorkmo og etter hvert Nyplassen i Sæterdalen ble viktige steder for prosessen som måtte til for å utvinne kobberet fra malmen.

Strategisk lokalisering

For å utvinne det verdifulle metallet trengte man nemlig tilgang til to naturgitte innsatsfaktorer. For det første en foss for å gi kraft til de store belgene som skulle gi luft til smeltehyttene. For det andre tilgang til ved – mye ved. Begge deler fant man i Sæterdalen, der Grutsæter smeltehytte ble etablert i 1664.

Lærte å lese og skrive

Et helt lite samfunn vokste etter hvert opp rundt smeltehytta, der arbeiderne bygde seg hus. Gruveselskapet ble pålagt å bygge både kirke og skole i det lille samfunnet, et samfunn der både lese- og skrivekunsten var nærmest fraværende. Dermed fikk barna etter hvert kunnskap som foreldrene ikke hadde. Gjennom bøker fikk de innblikk i at det fantes en verden bakom skogen og fjellene de skimtet i det fjerne. En annerledes verden uten slit, armod, sykdom og sult som var hverdagen for mange av de som vokste opp i de små husene rundt smeltehytta. Drømmen om et bedre liv ble født.

Nødvendig arbeidsinnvandring

I tillegg til de naturgitte ressursene trengte man folk med kompetanse for å få fart i gruvedriften. Det hadde vi lite av i Norge på den tiden. De som tror at arbeidsinnvandring er av ny dato tar feil. Hadde det ikke vært for erfarne folk fra Europa, er det ikke sikkert det hadde blitt effektiv drift i verken gruvene på Løkken eller på smeltehyttene.

Kime til konflikt

At innvandringen forløp helt knirkefritt ville imidlertid være å overdrive. Forfatter Anne Mari Svinsaas har omtalt flere av konfliktene i sine bøker om gruvehistorien. Hun har fortalt at den største synden som kunne oppstå var når bondedøtrene i bygdesamfunnet ble kjærester med smeltearbeidere, og om bønder som ble pålagt å selge skog til gruveselskapet til «fordelaktige» priser. De første kimene til konflikt mellom bondesamfunnet og de industrisamfunnet ble en realitet på denne tiden.

Kultursti og god informasjon

Det var virksomhet i smeltehytta fram til 1861. Etter den tid startet avfolkingen av den lille landsbyen, som det i realiteten hadde blitt. Gruvedrifta krevde store mengder tømmer og ført til kraftig avskoging av området, noe som resulterte i at skogen ble omgjort til myrområder. I dag kan du fortsatt se rester av virksomhet og bosetting. Mange av de kulturhistoriske minnesmerkene er tatt hånd om av vernemyndigheter og museene. Der er laget en fin kultursti med god merking og informasjon om plassen og historien. Meldal Historielag har ansvar for et av de gamle bolighusene.

Ta en tur

Vi anbefaler gjerne et besøk på Nyplassen. Du finner fram ved å ta av fra fylkesveg 700 og inn på Sæterdalsvegen et par kilometer sør for Løkken Verk. Da er det bare å følge veien innover den vakre dalen – du vil se tydelige tegn i terrenget langs vegen når du er framme. Kart over området finner du her:

Kart - Nyplassen