-Tjue tonn må jeg nok ha. Vi håpet at vi var ferdige med dette arbeidet, men det gjenstår noen veier og varmen ser ut til å vare.
Eivind Ustad, blid som alltid, snakker i håndfri-telefonen, mens han vinker til en møtende lastebil. Sjåføren hilser tilbake, i det vi svinger inn på den gruslagte veien i boligfeltet over Orkanger. Der er Arnfinn Svorkås i gang med å fordele grus jevnt utover for å fylle opp en stygg, dyp grøft som vannet har laget i veikanten.
- Det fosset over fra kummen her da det regnet som verst i mai. Det viste seg å være en stor stein som demmet opp for vannet inne i avløpsrøret. Merkelig sak, men alt kan skje, sier Ustad, som er arbeidsleder for seks mann i veiavdelingen i Orkland kommune.
Arnfinn Svorkås (t.v) og Eivind Ustad i Bratta på Orkanger. Foto: Steinar Larsen
Sommer og støv
300 kilometer med kommunale veier spredd over en stor geografi skal holdes i orden sommer som vinter. Nå er det en hektisk tid med både reparasjoner, kantslått, høvling og salting av grusveier, noe det er relativt mange av i Orkland.
- Ikke mer igjen?
NCCs mann bekrefter at lageret er tomt, og Ustad må ringe en importør som han vet kan skaffe. Tjue tonn skal være på plass dagen etter, lover damen i den andre enden.
Eivind Viggen slår gras lang sykkelstien forbi Orkdal vidaregåande skole. Foto: Steinar Larsen
Innpust og utpust
- Det går med omtrent 700 kilo veisalt eller kalsiumklorid som det egentlig heter, per kilometer grusvei, forteller han, mens det kimer i telefonen igjen. Det er i det hele tatt vanskelig å få til en sammenhengende samtale med arbeidslederen. Inngående og utgående samtaler i ett sett, noen ganger korte beskjeder, andre ganger må han ta seg tid til å prate med innbyggere som har noe på hjertet om tilstanden på veien der de bor.
Effektive sommervikarer
Det fine sommerværet i juni har ført til et stort arbeidspress på avdelingen. Da er det kjærkomment med sommervikarer som kan trå til med kantklipping. På Evjen stopper vi og slår av en liten prat med Sigurd Svorkdal og Eivind Viggen som betjener henholdsvis sitteklipper og kantklipper i sommervarmen.
- Det er en stor fordel at sommervikarene våre har fylt 18 år. Da er de selvhjulpne og kan frakte maskinene rundt med bil. Noe annet blir ineffektivt, sier Ustad på veien opp mot Fannrem, der vi har avtalt å møte kommunegartner August Maalø.
August Maalø (t.v) og Gunnar Snildalsli har travle dager. Foto: Steinar Larsen
Trafikkfare
Sommervedlikeholdet av veinettet starter egentlig etter påske med fjerning av strøsand, veipisker og spyling av gater og fortau i de ulike sentrumsområdene. Dette arbeidet er ferdig i uka før 17.mai. Deretter blir det skraping av grusveier, fjerning og beskjæring av trær og busker på kommunal grunn som kan være trafikkfarlige eller i veien for større kjøretøy, som renovasjonsbiler eller utrykningskjøretøy.
Dette er også et tema for private grunneiere, som er ansvarlig for hekk, busker og trær som kan skape farlige situasjoner.
- Da tar vi en prat, og det ordner seg som regel på en god måte, sier Ustad, som sier det fra tid til annen kan være noen misforståelser knyttet til hva som er kommunens og privatpersoner ansvar i forhold til nødvendig vedlikehold av busker, trær og grøntarealer.
Kantslått
Godværet i juni har ført til en enorm vekst av blomster og gress i veikanten. Fylkeskommunen har ansvar for fjerning langs fylkesveiene i kommunen, mens det kommunale apparatet tar seg av kommunale veier.
- Vi blir nok sjanseløse til å rekke over hele veinettet vårt i år, men vi gjør så godt vi kan med den ene maskinen vi har. Vi prioriterer trafikksikkerhet og derfor er det viktig med god siktsoner spesielt ved vegkryss.
Vegetasjon langs kommunale veger klippes for å skape bedre siktforhold og gjøre veivedlikeholdet enklere. Foto: Eivind Ustad
Miljøet først
I Fannrem sentrum holder Maalø og kollega Gunnar Snildalsli på å fylle vann i selvvanningskarene utenfor det gamle, nedlagte posthuset. På en tilhenger står steameren som benyttes for å drepe ugress som også dukker opp i sprekker i asfalt og langs kantstein.
- Miljøvennlig løsning, sier Ustad. Ingen kjemikalier, kun varmt vann som sørger for å ta knekken på de uønskede vekstene. Ugress kommer uansett igjen, om du bruker gift eller vann, så da velger vi å skåne naturen, sier han, mens Maalø og Snildalsli gjør seg klar til å dra videre.
August Maalø skryter av alle velforeningene omkring i kommunen, som gjør en kjempejobb.
- Vi har et svært godt samarbeid både om beplantning, løpende vedlikehold og vanning. De fortjener en stor takk for at de bidrar til å holde det pent og ryddig til glede for innbyggere og besøkende, sier han.
Arnfinn Svorkås og Per Arne Sundli har akkurat utbedret veibanen i Bratta. Sundli kom med grus og Svorkås jevnet ut med veiskrapen. Foto: Steinar Larsen
Stor geografi
I tillegg til å slå plen i parkområder og tømme søppel fra søppelkasser langs veiene, har de to også ansvaret for å slå graset på flere av badeplassene i Orkland. Storvatnet i Vassbygda, Øyangsvatnet, Frilsjøen og Gangåsvatnet tilhører Maaløs departement. En vid geografi som også medfører en del kjøring. Han opplyser at kommunen benytter bioklipper når de slår plener. Å benytte oppsamler som medfører frakt av gras blir for ressurskrevende i en hektisk vekstsesong som nå.
- 11 mil fra Vassbygda til Å, poengterer Ustad, for å gi et bilde av arbeidsområdene for de som jobber innen den kommunale park og veiavdelingen.
Utbedring for framtida
- Vi har forståelse for at folk vil ha ting gjort, men vi kan ikke være overalt til enhver tid. Det håper vi på forståelse for. Det er første år med Orkland kommune og vi gjør oss noen erfaringer i år som nok for betydning for framtida, sier han mens vi nærmer oss Orkland rådhus.
Telefon ringer.
- Ustad! Ja, hei du, fint at du kunne ta saltinga i formiddag. Det støvet visst noe helt forferdelig der ute i Ingdalen.
Arbeidslederen smiler og vinker meg ut av bilen, før han setter kursen mot Digeråsen, der det pågår utbedring av veien opp til høydebassengene som skal sørge for vannleveranse til blant annet Norsk kylling på Grønøra.
