En halv gris og en hel del læring

«Grisen står og hyler», synger Odd Nordstoga. Grisen på benken på Årlivoll skole hyler ikke. Den er stein dau. Dessuten er den bare halv – delt på langs på Norturas slakteri i Malvik.

En svak lukt av rått kjøtt ligger i rommet, mens elevene i 9. klasse nysgjerrig følger med når kjøttskjærer Jøran Brenne med rolige bevegelser og en kniv som glir lett gjennom kjøttet, deler opp grisen i passende stykningsdeler.

En annerledes skoledag

Den halve grisen, som veier rundt 50 kilo, er donert av brødrene Øystein og Håkon Rye. De er tidligere elever på skolen og driver i dag som griseprodusenter på Øyum i Orkland. I flere år har de gitt skolen en halv gris helt gratis. Takket være brødrene får dagens elever en skoledag langt utenfor læreboka.

– Se her nå, sier Jøran, mens elevene trekker litt nærmere.

Han forklarer hva de ulike delene brukes til, hvordan kniven skal holdes, og hvorfor en skarp kniv faktisk er tryggere enn en sløv. Jøran, som har på seg både brynje og brynjehansker for å ivareta egen sikkerhet, lærer elevene hvordan utstyret brukes riktig.

Full aktivitet rundt benkene

Når Jøran er ferdig, brytes stillheten raskt av summing, latter og lyden av arbeid. Nå er det elevenes tur. På fire ulike arbeidsstasjoner på skolekjøkkenet skal ulike oppgaver utføres.

En kjøttkvern durer i bakgrunnen. Kniver treffer skjærefjøler i jevnt tempo. Noen elever diskuterer hva de faktisk holder på med, andre går rett på oppgaven.

Her skal det lages kjøttdeig, pølser, medisterkaker, lettsaltet sideflesk og koteletter. På en plate putrer kraft kokt på bein og svor, for her skal mest mulig av råvaren brukes.

– Det er nesten 100 prosent utnyttelse av en gris, forklarer Brenne, som i jobben sin på Nortura har ansvaret for å framsnakke kjøttskjærerfaget på skoler i Trøndelag.

Mer naturlig enn forventet

Noen vil nok tenke at dette er uvant for 15-åringer. Det som kunne blitt en litt ubehagelig opplevelse, blir i stedet en helt naturlig del av skoledagen.

Maiken Lund står bøyd over benken og skjærer koteletter med stø hånd.

– Jeg synes det er veldig artig å få holde på med noe praktisk arbeid i skoletida. Dette er egentlig ikke så spesielt for meg, jeg har lært litt om håndtering av kjøtt av bestefaren min.

Like ved jobber Petter Skårild konsentrert med kjøttkverna. Kjøttet mates jevnt ned, og ferdig kvernet kjøtt samler seg i en bolle under.

– Jeg er vant til å holde på med slakting og håndtering av kjøtt hos besteforeldrene mine. Jeg har vært med på hjortejakt, slakting og partering av både sau og lam, forteller han.

Petter smiler litt før han legger til:

– Men jeg har tenkt å bli elektriker.

Læring som setter seg i hendene

Hele opplegget er en del av faget mat og helse, ledet av lærer Mona Østhagen, som også er rådgiver og matematikklærer ved Årlivoll skole. Hun er opptatt av at læring handler like mye om å bruke hendene som hodet. Etter det hun kjenner til er Årlivoll den eneste skolen i Orkland hvor elevene får prøve seg i håndtering av et slaktet dyr.

– Her får de kjenne på råvarene, forstå hvordan kjøttet er bygd opp, og se hele prosessen fra råvare til ferdig produkt. Samtidig får de innsikt i slakteprosessen og betydningen av å utnytte ressursene best mulig, sier Mona.

Tar med seg mer enn bare oppskrifter

Etter hvert fylles benkene med ferdige produkter. Kjøttdeig pakkes, pølser formes, og koteletter legges klare. Alt som lages, fryses ned og brukes videre i undervisningen gjennom året. Noe kan også dukke opp i skolekantina, som drives av 10. klassen ved skolen.

Når forklærne tas av og kjøkkenet ryddes, er det ikke bare maten som er igjen.

For mange av elevene har dagen gitt et nytt blikk på det som ligger på middagsbordet hjemme. På Årlivoll skole handler mat og helse om mer enn oppskrifter. Det handler om å forstå hele reisen – fra dyr til middagstallerken.

 Fakta: Gris i norsk kosthold

• Det slaktes rundt 1,5–1,6 millioner griser i Norge hvert år.
• Svinekjøtt utgjør omtrent 40–50 prosent av kjøttet nordmenn spiser.
• En gjennomsnittlig slaktegris gir rundt 70–80 kilo kjøtt.
• Gris er en av de mest brukte kjøttypene i Norge, særlig i hverdagsmat som kjøttdeig, pølser og koteletter.
• Ribbe er blant de mest populære julemiddagene, og det spises flere tusen tonn ribbe hver jul.
• Vanlige stykningsdeler er blant annet koteletter, skinke, bog og indrefilet.
• I norsk tradisjon har det vært viktig å utnytte hele dyret, også bein, fett og innmat.
• Moderne kjøttproduksjon utnytter i dag nesten hele grisen, med svært lite svinn.
• Kraft kokt på bein fra gris brukes som base i supper, sauser og gryter.
• Gris har vært en viktig del av norsk kosthold i flere hundre år, både på gårder og i byer.