Fullt hus på beredskapstreff: – Vi må ta ansvar nå

Hvordan påvirkes samfunnet dersom strømmen blir borte over tid? Hva skjer med matforsyningen hvis transport og leveranser stopper opp? Og hvilken rolle spiller egentlig næringslivet i totalforsvaret?

Dette var noen av spørsmålene som sto i sentrum da næringsliv, landbruk og offentlige aktører samlet seg til beredskapstreff hos Norsk Kylling på Orkanger. Her var det samlet 160 representanter fra næringslivet, Forsvaret, nødetatene, kommuner, lag og organisasjoner og andre interesserte. Ekstra gledelig var det at aktører fra flere nabokommuner var representert. Det viser at interessen for beredskap og totalforsvar er økende i regionen.

– Å være forberedt handler om trygghet, ikke frykt - Orkland kommune Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Et tydelig budskap: Beredskap bygges lokalt

Beredskapstreffet ble åpnet av ordfører Hanne Nyhus, med kommunalsjef Anders Jystad som konferansier.

Gjennom dagen ble det tydelig at totalforsvaret ikke bare handler om nasjonale planer og militær kapasitet. Det handler i stor grad om hvordan samfunnet fungerer lokalt i kommunene, i næringslivet og i samspillet mellom aktørene.

Et mer alvorlig og sammensatt trusselbilde

Tore Brenne fra PST Trøndelag presenterte et oppdatert trusselbilde, der både geopolitisk uro, påvirkningsoperasjoner og digitale angrep inngår. Samtidig ble det understreket at fremtidens kriser ikke nødvendigvis vil ligne tidligere konflikter. Brenne løftet fram hvordan trusselbildet også angår næringslivet i regionen. Statlige aktører bruker i økende grad sammensatte virkemidler som cyberangrep, påvirkning, økonomiske oppkjøp og sabotasje, for å ramme samfunnsfunksjoner.

Det ble blant annet vist til at virksomheter i Trøndelag er utsatt for digitale angrep og sabotasjetrusler. Kritisk infrastruktur som havner og energisystemer kan være mål.

– Orkanger havn er absolutt et eksempel på infrastruktur med stor strategisk betydning, sa Brenne.

Han pekte også på at svak digital sikkerhet i næringslivet øker sårbarheten betydelig. Budskapet fra PST var tydelig: Dette er et ansvar som ligger hos virksomhetene selv. Et generelt råd fra PST var at det er ingen grunn til å sitte og vente på at noen skal komme og fortelle bedriften hvilke tiltak som må gjøres.

– Initiativet må komme fra aktørene selv. Gjør det mens det er mulig.

– Forsvaret forventer at samfunnet fungerer

Stabssjef ved 132 Luftving ved Ørland kampflybase, Vegard Tromsdal, pekte på hvilke forventninger Forsvaret har til det sivile samfunnet i krisesituasjoner.

– Det korte svaret er at Forsvaret forventer at det sivile samfunnet fungerer.

Trøndelag vil være et strategisk viktig mål for en eventuell fiende, og Tromsdal pekte på at forsyningssikkerhet vil bli helt avgjørende i en krisesituasjon.

Han poengterte at virksomheter må være forberedt på å opprettholde drift, sikre leveranser og bidra til samfunnets samlede beredskap. Evnen til å opprettholde produksjon og tjenester er en viktig del av totalforsvaret.

– Vi må ta situasjonen på alvor, og være forberedt sammen - Orkland kommune Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Mat, energi og industri henger sammen

En rød tråd gjennom dagen var hvor tett sammenvevd matproduksjon, industri, energi og transport er. Det ble tydelig at uten strøm stopper produksjonen, uten transport stopper leveransene og uten innsatsfaktorer stopper matproduksjonen.

Eli Birgitte Singstad, leder i Agdenes Bondelag, pekte på hvor sårbar matproduksjonen er dersom disse systemene svikter. Hun brukte sin egen gårdsdrift som eksempel på hva som kan gjøres for å sette seg i stand til å fungere dersom infrastrukturen skulle slutte å fungere. På gården er det gjennomført en rekke tiltak som kan iverksettes dersom en krise skulle inntreffe.

– Landbruket er mer sårbart enn mange tror. Uten strøm, innsatsfaktorer og fungerende logistikk stopper produksjonen raskt opp.

Hun understreket også at beredskap må forstås bredere enn tidligere.

– Vi må forberede oss på mer enn ekstremvær og strømbrudd. Krig, sabotasje og digitale angrep påvirker også matproduksjonen.

Industriberedskap

Fra industrien ble det tydelig at lokal produksjon og kompetanse er avgjørende for å sikre samfunnet i en krise.

Kjetil Blokkum fra teknologibedriften Inission på Løkken Verk løftet fram hvor viktig evnen til å reparere og holde tekniske systemer i gang er. Han pekte på at kritisk elektronikk og styringssystemer finnes i alt fra vann- og avløpssystemer til landbruk, ventilasjon, energiløsninger og nødstrømsaggregater.

Dersom disse systemene svikter, og ikke kan repareres, stopper også viktige samfunnsfunksjoner. I en krisesituasjon vil Inission ha kompetanse til å reparere kritisk elektronikk, noe som kan være et svært viktig bidrag i den lokale beredskapen.

Blokkum fortalte også at bedriften har gjennomført sin egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og trakk fram at ansatte og strøm er de mest kritiske faktorene, og vil lamme bedriften umiddelbart. Datakommunikasjon ville man kunne klare seg uten i en uke, mens øvrige innsatsfaktorer ville man klare seg uten noen måneder.

Regionalt og lokalt perspektiv på beredskap

Konstituert statsforvalter Øystein Johannessen orienterte om fylkes-ROS og forsyningsbalanse, og pekte på hvordan beredskapen i Trøndelag henger sammen på tvers av kommuner og sektorer.

Han løftet særlig fram at samfunnets sårbarhet må forstås i sammenheng, og at flere kritiske systemer er tett koblet.

– Energi, digital infrastruktur, transport og matforsyning er gjensidig avhengige systemer. Når ett svikter, kan det få konsekvenser flere steder.

Johannessen viste også til at Norge i stor grad er avhengig av import av både drivstoff og innsatsfaktorer, og at dette kan bli en kritisk sårbarhet i en krisesituasjon.

– Vi må ta inn over oss at forsyningssikkerhet ikke er gitt. Den må planlegges og bygges opp over tid. Skal vi lykkes, må vi involvere næringslivet og bygge beredskap på tvers av sektorer.

Samtidig ble næringslivets egenberedskap løftet fram med et tydelig lokalt blikk.
Tor Arne Opphaug fra Beredskapsforumet for næringslivet i Orkland, Trygve Larsen fra Thams Innovasjon og daglig leder i Orkland Næringsforening, Marit Bjerkås, pekte på hvordan virksomheter selv må ta ansvar for kontinuitet og drift. Budskapet var samstemt: God beredskap starter i den enkelte virksomhet – men må utvikles i samspill med andre.

Kraftforsyning og sårbarhet

Kraftsikkerhet ble løftet fram i en egen samtale mellom blant andre Marit Fostervold fra Nettselskapet, Bengt Eidem fra Tensio og næringssjef Aasmund Lie.

Budskapet var tydelig: Uten stabil strøm stopper store deler av samfunnet raskt opp.

Dialogen minnet oss om noe vi ofte tar for gitt – at strømmen alltid er der. Kraftsystemet ble beskrevet som et finmasket nett. Fra sentralnett til distribusjonsnett, der feil raskt kan få store konsekvenser. Samtidig står vi i et mer krevende landskap, med mer ekstremvær, ytre påvirkning, økt elektrifisering og økende press på kapasitet og kraftbehov. Uværet Amy høsten 2025 viste hvor sårbart systemet er, og hvor avhengige vi er av både infrastrukturen og samspillet mellom aktører. Skogrydding langs kraftlinjer ble trukket frem som et eksempel på krevende avveininger, der behovet for forebygging må balanseres mot naturhensyn og et strengt regelverk.Beredskap handler også om holdninger.

Beredskapssjef Arnt Tronvoll presenterte kommunens rolle i totalforsvarsåret og den nye helhetlige ROS-analysen. Gjennom dagen ble det tydelig at beredskap ikke bare handler om systemer og planer, men også om mennesker og holdninger. Tronvoll trakk fram at under pandemien valgte norske myndigheter i perioder å stenge skoler og barnehager.

– Det vil ikke skje igjen. Skoler og barnehager må være åpne i krisetider, slik at foreldre får gå på jobb og gjøre sin del av samfunnsinnsatsen. Bare på den måten vil det vi definerer som totalforsvaret ha mulighet til å fungere, sa Tronvoll.

Han minnet også deltakerne om at egenberedskap ikke bare handler om hva du har i skapet, men også hva du har i hodet.

– Ingen av oss løser dette alene

Kommunedirektør Kristin Wangen avsluttet dagen med å samle trådene. Hun pekte på at beredskap i bunn og grunn handler om samspill, og at ingen aktører kan løse dette alene.

– Totalforsvaret er summen av oss alle. Det handler ikke bare om planer og systemer, men om næringsliv, landbruk, energi, transport, frivillighet og hver enkelt av oss.

Hun understreket også betydningen av relasjoner.

– Samhandling skjer ikke av seg selv. Den må bygges i fredstid. Når krisen oppstår, er det for sent å begynne å bli kjent.

Et sentralt begrep hun løftet fram var motstandskraft, både hos enkeltmennesker og i systemene vi er en del av.

– Det er summen av motstandskraften i hver enkelt av oss og i systemene vi er en del av, som avgjør hvor godt vi står i en krise. Vi kan ikke forutse alle kriser. Men vi kan forberede oss. Og vi står sterkere sammen.

Et bredt samarbeid

Arrangementet ble gjennomført i samarbeid mellom Orkland kommune, Thams Innovasjon, Orkland Næringsforening og Beredskapsforumet for næringslivet i Orkland.

At Norsk Kylling stilte sine flotte lokaler til disposisjon, og fasiliterte denne viktige samlingen, ble trukket fram som et konkret eksempel på hvordan næringslivet selv tar ansvar i totalberedskapen. Norsk Kylling bidro også i programmet med en orientering om bedriften ved fabrikksjef Gunnar Andreas Aarvold.

I tillegg presenterte de sitt arbeid med egenberedskapen ved fabrikken, og alt som må fungere i hele verdikjeden. Her var temaet «Når hvert ledd teller». Et tankevekkende innlegg av sjef for HMS og systemdrift Marit Hegglund Jensen og produksjonsdirektør Tor Inge Lien. En ekstra takk til Norsk Kylling!

📌 Denne artikkelen er en del av Orkland kommunes arbeid med Totalforsvarsåret 2026 – et nasjonalt løft for å styrke Norges evne til å håndtere kriser og krig.