Når pressen ringer: Ungdomsrådet trente på mediehåndtering

Hvordan føles det egentlig når en journalist tar kontakt? Hva kan man si – og hva bør man være varsom med? Og hvilke rettigheter har man som ungdom i møte med media?

Dette var noen av spørsmålene da ungdomsrådet Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. i Orkland kommune mandag kveld deltok på en workshop om mediehåndtering. Samlingen ble gjennomført av kommunikasjon i Orkland kommune, med mål om å gi rådet kunnskap, trygghet og konkrete verktøy i møte med pressen.

– Som ungdomsråd er vi en del av det lokale demokratiet. Da er det viktig at vi også forstår hvordan media fungerer. Kunnskap gjør oss tryggere. Når vi vet hvilke rettigheter vi har, og hva som forventes av oss, blir det lettere å stå i krevende situasjoner, sier leder Hanna Søvik Feragen.

En viktig demokratisk rolle

Ungdomsrådet er et lovpålagt rådgivende organ og regnes som et politisk valgt organ på linje med andre utvalg i kommunen. Det innebærer både rettigheter og ansvar i møte med offentligheten.

Workshopen startet med en gjennomgang av medias rolle i samfunnet:

• Som den fjerde statsmakt – å overvåke makt og bidra til åpenhet
• Som informasjonsformidler – å gi kunnskap om saker som påvirker samfunnet
• Som arena for offentlig debatt – å gi plass til ulike meninger
• Som kommersiell aktør – medier er også virksomheter

– Det var nyttig å bli minnet på at pressen ikke er en fiende, men en viktig del av demokratiet, sier Feragen.

– Hvis vi ønsker å påvirke, må vi også tørre å bruke offentligheten.

Offentlighet og innsyn

Som offentlig organ må ungdomsrådet forholde seg til regler om åpenhet og innsyn. Møtene skal som hovedregel være åpne, og dokumenter til og fra rådet er offentlige – med mindre de inneholder taushetsbelagt informasjon.

Dette innebærer blant annet at pressen kan møte og rapportere fra møtene, og at dokumenter kan bli gjenstand for innsyn.

– Det gir oss et ansvar for å være bevisste på hvordan vi formulerer oss, både i møter og skriftlig, samtidig skaper åpenhet tillit. Det er noe vi ønsker å bidra til, sier Feragen.

Rettigheter i møte med pressen

En viktig del av workshopen handlet om ungdommenes egne rettigheter i møte med media. Deltakerne lærte at de ikke må svare dersom de ikke ønsker det, at de kan be om betenkningstid, og at de har rett til å lese egne sitater før publisering. Representanter under 18 år kan også ha med en voksen i intervju.

– Det var betryggende å vite at vi ikke står alene, spesielt for de som er under 18 år er det viktig å vite at media skal vise ekstra hensyn, sier Feragen.

Deltakerne fikk også en gjennomgang av Vær Varsom-plakaten, pressens etiske regelverk, med særlig vekt på vern om personlige forhold, hensyn til barn og unge og retten til å svare på kritikk.

Praktisk trening: En krevende sak

For å gjøre øvelsen realistisk jobbet ungdomsrådet med et konkret scenario knyttet til fordeling av midler til fritidstilbud. Deltakerne gikk sammen to og to og spilte roller som journalist og ungdomsrepresentant.

Tilbakemeldingene viste at det var krevende å stå i begge roller.

– Det er lett å tenke at man skal svare perfekt, men øvelsen viste at det viktigste er å være ærlig og tydelig på hva vi faktisk har vedtatt. Vi representerer ikke oss selv, men hele ungdomsgruppen i kommunen. Det må vi være bevisste på, sier Feragen.

Under eller over 18?

Ungdomsrådet består av både mindreårige og myndige medlemmer. Det ble derfor diskutert hva dette betyr i praksis. Pressen skal vise særskilt hensyn når de intervjuer personer under 18 år, samtidig som alle medlemmer har ytringsfrihet.

– Det er en styrke at vi har medlemmer i ulike aldre, men det betyr også at vi må ta vare på hverandre. Vi skal være modige, men ikke stå alene, sier Feragen.

Media som samarbeidspartner

Workshopen ble avsluttet med en påminnelse om at media fyller en essensiell rolle i demokratiet. Ungdomsrådet skal samarbeide med pressen – og kan også selv tipse media om saker de ønsker å løfte fram.

– Media gir oss en mulighet til å synliggjøre ungdomsperspektivet. Hvis vi skal bli tatt på alvor, må vi også delta i den offentlige samtalen, sier Hanna Søvik Feragen.