– Vi må ta situasjonen på alvor, og være forberedt sammen

Totalforsvarsåret 2026 setter søkelys på hvordan Norge forbereder seg på en mer uforutsigbar verden. Et sentralt begrep i dette arbeidet er totalforsvaret – samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.

– Totalforsvaret betyr at vi må tenke helhetlig om sikkerhet. Forsvaret er én del av det, men vi er helt avhengige av at samfunnet rundt oss fungerer, sier Anders Nilsen, områdesjef i Heimevernet.

Nilsen har vært områdesjef siden 1998 og har lang erfaring både fra Forsvaret og fra sivilt sikkerhetsarbeid. Han leder et område med ansvar for hele Orkland kommune, i tett samvirke med nabokommunene.

– Å være forberedt handler om trygghet, ikke frykt. Intervju med beredskapssjef Arnt Tronvoll Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon

Ifølge Nilsen er den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig enn mange liker å tenke på.

– Den sikkerhetspolitiske trusselen er langt mer alvorlig enn vi liker å tro. Vi må bygge mental realisme. Det handler ikke om frykt, men om å forstå situasjonen slik den faktisk er.

Når han snakker om mental realisme, peker han egentlig på kontrasten mellom: «Dette skjer ikke her» og «Vi håper det ikke skjer, men vi forbereder oss likevel».

Nilsen peker på at dagens trusselbilde er sammensatt. Russland fører krig i Europa. Kina spiller en større geopolitisk rolle. Situasjonen i Midtøsten er ustabil. Samtidig foregår det kontinuerlig påvirkningsarbeid, cyberaktivitet og forsøk på destabilisering.

– En eventuell framtidig konflikt vil ikke ligne noe av det vi har sett før. Den kan være hybrid, fragmentert og ramme både digital infrastruktur, forsyningslinjer og sivile samfunnsfunksjoner før det eventuelt blir en åpen militær konflikt.

Lærdommer fra Ukraina

Krigen i Ukraina er et tydelig eksempel på hva totalforsvar betyr i praksis.

– I 2014 var ikke Ukraina godt nok forberedt. Da Russland angrep Krim-halvøya var ikke Ukraina forberedt. I 2022 var situasjonen en annen. Da hadde de bygget mental og strukturell beredskap. Befolkningen var overbevist om at de kunne motstå et angrep. Det gjorde en enorm forskjell, sier Nilsen.

Han understreker at motstandskraft ikke bare handler om militære styrker, men om at strømforsyning, helsevesen, transport, lokal forvaltning og befolkningens vilje til å stå imot fungerer under press.

– Ukraina har vist oss at forsvarsevne er summen av hele samfunnets innsats.

Heimevernet – lokalt forankret beredskap

Heimevernet er en lokalt forankret del av Forsvaret og fungerer som et viktig bindeledd mellom militære og sivile aktører.

– Nettverket vårt er operativt allerede i det vi kaller fase 0, altså i fredstid. Vi følger med i det daglige og rapporterer om mistenkelig aktivitet. Det kan være droneaktivitet, kjøretøy med uvanlig utstyr eller annen adferd som bør vurderes.

Heimevernet rapporterer til lokalt politi og PST Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu., og Nilsen oppfordrer også innbyggerne til å melde fra dersom de observerer noe uvanlig.

– Folk flest har en viktig rolle. Det er bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite dersom du oppdager noe du mener ikke er normal aktivitet.

Kommunen er en avgjørende samarbeidspartner

I en alvorlig krise eller krig vil kommunen ha ansvar for å sikre grunnleggende tjenester og ivareta innbyggernes trygghet. Dette er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver.

– Når kommunen holder hjulene i gang, styrker det også vår evne til å løse våre oppdrag. Totalforsvaret handler om samvirke – om at vi støtter hverandre.

Nilsen fremhever at samvirket i Orkland fungerer godt.

– Samarbeidet på lokalt nivå er svært viktig. Det er godt ivaretatt her i Orkland. Heimevernet har deltatt i mange øvelser sammen med kommunen, og den typen forberedelser er svært verdifulle.

Hva står på spill dersom vi ikke er forberedt?

Dersom totalforsvaret ikke fungerer, kan konsekvensene bli store. I en krigssituasjon vil det bli kamp om ressurser. Nøkkelpersonell kan få andre roller. Det betyr det at personer med kritisk kompetanse kan bli omdisponert til oppgaver som er avgjørende for samfunnets funksjon. Det kan bli innført rekvireringssystemer, som innebærer at myndighetene kan pålegge bruk av private eller offentlige ressurser dersom situasjonen krever det.

– Det kan gjelde kjøretøy, maskiner, bygninger, drivstoff eller annet materiell som er nødvendig for å ivareta nasjonale behov, sier Nilsen.

Han peker også på at moderne konflikt kan innebære sabotasje mot forsyningslinjer, cyberangrep og påvirkningsoperasjoner før en eventuell militær eskalering.

– Forsvaret skal ivareta norsk suverenitet og samfunnsinteresser, slik at vi kan opprettholde mest mulig normal drift. Men vi er avhengige av at samfunnet rundt oss er sterkt.

Forberedelser handler om trygghet

Selv om situasjonen er alvorlig, er det ingen umiddelbar krigsfare i Norge. Likevel mener Nilsen det er nødvendig å være ærlig om realitetene.

– Å være forberedt er ikke det samme som å være redd. Det handler om ansvar. Når vi viser at vi har planer for alle faser og øver jevnlig, virker det også forebyggende. Hvis vi ikke forbereder oss, risikerer vi å stå i en situasjon som Ukraina gjorde i 2014. Det vil vi unngå.

Hva kan den enkelte gjøre?

Totalforsvaret handler også om individuell forberedelse. Nilsen mener mange kan gjøre mer.

– Vi bør alle lage en utvidet beredskapsplan for oss selv. Har du aggregat, må du kunne bruke det. Har du vedovn, må du vite hvordan du fyrer trygt og ha skaffet deg ved på forhånd. En elbil kan fungere som en powerbank med riktig utstyr. Små tiltak kan gjøre stor forskjell.

– Det viktigste vi kan gjøre er å forstå at vi er avhengige av hverandre. Totalforsvaret er ikke bare Forsvaret. Det er hele samfunnet, avslutter Anders Nilsen.

Du kan lese mer om Totalsforsvarsåret 2026 på DSBs nettsider Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Denne saken er en del av Orkland kommunes arbeid med Totalforsvarsåret 2026 – et nasjonalt løft for å styrke Norges evne til å håndtere kriser og krig, i samarbeid mellom myndigheter, kommuner, næringsliv, frivillige og innbyggere.