En idé over et glass god drikke en lørdagskveld ble til smart energistyring i hele kommunen

Jomar Sommerschild (t.v) og Sander Halseth har utviklet systemet som potensielt kan spare kommunen for store beløp. Foto: Simon Fallin Ramberghaug/Orkland kommune
Hvordan kan kommunen bruke millioner av kilowattimer mindre – uten å kjøpe dyre overvåkingssystemer? I Orkland startet svaret med en idé, litt engasjement og et samarbeid mellom to fagmiljøer som sjelden deler kaffemaskin.
av Steinar Broholm Larsen
Sist oppdatert
Fagarbeider Jomar Sommerschild på kommunens vann- og avløpsavdeling og utvikler Sander Halseth på IT-avdelingen har sammen utviklet et nytt system for overvåking av strømforbruk i kommunale bygg. Målet er både enkelt og ambisiøst: å redusere unødvendig energibruk, spare penger og skape større bevissthet rundt drift av byggene våre.
– Dette handler ikke om avansert teknologi for teknologiens skyld. Det handler om å bruke mindre energi – og bruke den smartere, sier Jomar.
En idé blir til
Ideen oppstod ikke på et kommunalt kontor, men hjemme hos Jomar i Buvika.
– Det startet faktisk med en pils og en liten Dr. Nielsen en lørdagskveld jeg satt og funderte litt, sier han med et smil. Jeg begynte å tenke på hvor mye energi som går med i kommunale bygg, og hvor lite oversikt vi egentlig har.
Orkland kommunes samlede energiforbruk ligger på rundt 25–29 millioner kilowattimer i året. Det er enorme mengder energi, og selv små feil kan få store konsekvenser.
– Fram til nå har vi ofte oppdaget problemer først når strømregninga kommer. Da er jo skaden allerede skjedd, sier Jomar.
Spørsmålet meldte seg raskt:
Hvorfor kan vi ikke oppdage feil tidligere – og gjøre noe med dem før kostnadene løper?

Med sin utviklerkompetanse kan Sander Halseth realisere løsninger på svært ulike utfordringer. Foto: Simon Fallin Ramberghaug/Orkland kommune
Fra tanke til prototype
Ideen ble ikke liggende i skuffen.
– Jeg funderte på dette ganske lenge, og startet i det små, forteller Jomar. Jeg lagde først en enkel Excel-fil som hentet inn gårsdagens forbrukstall hver morgen. Det fungerte, men ble ganske tungvint i lengden.
Da bestemte han seg for å ta det et steg videre.
– Jeg lagde en enkel prototype, der jeg brukte JavaScript og JSON i et program som heter Node-RED, og visualiserte det i et dashboard. Da så jeg med én gang at dette faktisk kunne bli noe mer.
Ganske raskt skjønte han at løsningen kunne fungere for formålsbyggene i kommunen.
Jomar tok derfor med seg prototypen videre.
– Jeg viste det til IT-sjef Ronny Mehlum, for å høre om han hadde noen i sin stab som kunne skalere prototypen opp til et kraftigere og varig system.
Det hadde IT-sjefen.
Når fagene møtes
Sander ble koblet på.
– Han tok dette på strak arm, sier Jomar.
For Sander ble prosjektet raskt både faglig interessant og meningsfullt.
– Jeg har lært mye om strøm, energiforbruk og hvordan bygg faktisk fungerer i praksis i denne prosessen, sier han.
– Samtidig har jeg blitt imponert over hvor mye potensial som ligger i data vi allerede har.
En viktig aha-opplevelse kom da de koblet sammen karttjenester, bygginformasjon og energidata.
– Plutselig åpnet det seg helt nye muligheter. Når du visualiserer tallene riktig, blir de med ett forståelige for alle, sier Sander.
Når tall gir mening
Og det er nettopp det løsningen handler om: å få tallene til å gi mening.
Systemet visualiserer strømforbruket i kommunale bygg i sanntid.
– Tall i seg selv engasjerer ingen. Det er først når du ser forbruket visuelt at du virkelig forstår hva som skjer, sier Jomar.
Systemet gjør det mulig å:
- oppdage unormale topper i forbruk
- fange opp feil på varmepumper, varmegjenvinnere og ventilasjonsanlegg
- justere drift automatisk i helger og ferier
- få varsler før energibruken blir unødvendig høy
– Nå kan vi reagere før det blir dyrt, ikke etterpå, sier Sander.
Fra oversikt til handling
Løsningen er nylig tatt i bruk og skal rulles ut i løpet av vinteren, i tett samarbeid med kommunens byggdriftere. Planen er at alle driftere får tilgang via egen PC.
– De skal kunne logge seg på, følge med og motta varsler dersom strømforbruket blir unormalt høyt – og iverksette tiltak raskt, sier Jomar.
– Vi håper også å skape litt sunn konkurranse om hvem som har det best driftede bygget.
Ambisjonen er tydelig.
– Det bør være mulig å spare mellom 5 og 7 millioner kilowattimer årlig, sier Sander, som også peker på at systemet kan videreutvikles.

Jomar Sommerschild er engasjert i jobben sin, og er alltid på jakt etter nye og smartere løsninger. Foto: Steinar Broholm Larsen/Orkland kommune
Store gevinster for alle
Lavere energiforbruk betyr lavere kostnader. Men gevinstene stopper ikke der.
– Dette handler om bevissthet. Når fokuset er der hele tiden, blir det også lettere å ta gode investeringsvalg for byggene våre, sier Jomar.
– Når kommunen bruker mindre penger på energi, frigjør det ressurser til andre formål. Det er jo fellesskapets penger vi forvalter, sier Sander.
Jomar løfter også blikket litt høyere.
– Det snakkes mye om at vi må øke energiproduksjonen for å dekke framtidas behov. Jeg tror det ligger et stort, ofte undervurdert potensial i å se på hvordan vi bruker energien vi allerede har.
Innovasjon nedenfra – nesten gratis
Systemet er utviklet i sin helhet av kommunens egne ansatte, basert på egen idé og kompetanse – uten lisenskostnader. Arbeidet startet i november og har skjedd parallelt med ordinære arbeidsoppgaver.
– Et tilsvarende system kunne fort kostet titusener av kroner i måneden. Her er lisenskostnaden null, og det er tilnærmet gratis å drifte videre, sier Sander.
Jomar nikker gjenkjennende.
– Dette er litt som Nils Arne Eggen og Godfot-teorien. Når folk får bruke det de er gode på, skjer det noe.
Orkland kommune benytter i noen tilfeller kunstig intelligens (KI) som støtteverktøy i tekstutforming og informasjonsarbeid. Alle tekster kvalitetssikres av ansatte før publisering.
