Energibalanse og norsk natur: Cecilies praksisopphold i Orkland

Da masterstudenten Cecilie Glavind Christensen (27) fra Danmark skulle velge praksissted, var planen egentlig krystallklar. Hun skulle til Australia. Den planen hadde hun jobbet med over et år. Slik ble det ikke.

– Jeg hadde ingen plan B, men jeg ville til et annet land, sier den målbevisste studenten ved Ålborg Universitet.

Det var flere årsaker til at det ikke ble Australia, men at det isteden skulle bli Norge, og nærmere bestemt Orkland, hadde hun ingen anelse om.

Foreleseren hennes på universitetet overhørte nemlig hennes ønske om å dra utenlands og ba om å få lov til å sende CV-en hennes til sin kontakt i Norge, næringssjef Aasmund Lie i Orkland kommune. Kort tid senere var avtalen på plass: et fire måneders internship i næringskommune nummer 1 i Trøndelag. Oppholdet måtte hun dekke selv, men med litt støtte av Erasmus+, EUs program for utdanning og utveksling lot det seg gjøre.

– Jeg bestemte meg for å dra til Norge helt uten forventninger, og kanskje var det nettopp derfor det ble så stort, sier Christensen, som er oppvokst i Randers på Jylland.

Hun har bachelor i by-, energi- og miljøplanlegging. Nå tar hun en master i Sustainable Energy Planning and Management, som hun skal være ferdig med til sommeren 2026. Selv sier hun at praksisoppholdet i Norge ble et faglig dypdykk hun knapt kunne fått andre steder.

Når kraftsystemet knaker

Hovedoppgaven hennes i Orkland handlet om å forstå og analysere et elektrisitetsnett som står under betydelig press. Hvordan står dette i lys av ambisjonen om å være næringskommune nummer 1 i Trøndelag?

– Min oppgave ble å tallfeste hvordan ulike energitiltak kan redusere behovet for kraft og annen primærenergi, samtidig som kommunen skal kunne legge til rette for ny industri og næring.

I arbeidet har hun jobbet tett med kommunens næringssjef Aasmund Lie, og møtt aktører som Thamsklyngen Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu., Thams Innovasjon Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu., Orkland Energi Varme Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. og Tensio Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Fra Danmark er hun vant til at det er enkelt å skaffe seg gode data om både produksjon og forbruk av energi. Slik var det ikke i Norge.

– Jeg ble overrasket over hvor komplisert det var å finne tallgrunnlag. Jobben ble derfor et puslespill som førte til at min analyse består av både konkrete tall og faglige anslag.

Tre grep som kan gi stor effekt

– Vannkraften er en enorm styrke for Norge. Men jeg er overbevist om at økt produksjon ikke er hele løsningen for å skaffe seg mer elektrisitet, verken i Orkland eller generelt i Norge. Hun er like opptatt av tiltak som kan redusere dagens forbruk.

Hun peker på tre ulike områder som kan redusere forbruket, og dermed skape mer balanse i kraftmarkedet.

– For det første ville jeg satset på renovering av boliger. 87 prosent av alle boliger i Orkland er bygget før 2011. Ved for eksempel å skifte vinduer og glassdører, isolere yttertak mot loft og gulv mot grunn og kaldkjellere, kan varmebehovet reduseres med 25 prosent, hvis det blir gjort i henhold til kravene i TEK17, sier Christensen.

Det andre tiltaket hun peker på, er å øke andelen boliger i sentrale deler av kommunen som kan knytte seg til fjernvarmenettet Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. For det tredje mener hun det ligger det et stort potensial å gå over fra tradisjonelle panelovner til varmepumper.

– De to første tiltakene vil kunne gi en besparelse på opptil 22 gigawattimer (GWh), noe som tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 870 gjennomsnittsboliger i Orkland. Varmepumpealternativet har hun beregnet vil gi en besparelse på 14,8 GWh. Varmepumper krever selvsagt elektrisitet, men i mye mindre grad enn panelovner.

Å lære seg å snakke om fag – til folk uten faget

Spranget fra dansk studiehverdag til norsk kommunehverdag ble større enn hun ventet.

Det var ikke de språklige barrierene som ble utfordringen. Hun opplevde etter hvert at hun forstod norsk godt, og nordmenn forstod henne.

– Selv om det til tider kunne være vanskelig å henge med når trøndere diskuterte i munnen på hverandre, ler hun. Det ble etter hvert en uvant, men underholdende del av hverdagen.

Utfordringen var hvordan hun skulle formidle faglig stoff slik at mottakerne forstod innholdet.

– I universitetsmiljøet og i min jobb i European Energy Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. i Danmark bruker alle det samme fagspråket. Men her, hvor ikke alle jeg har vært i kontakt er fagfolk, måtte jeg omformulere og forklare ting på en annen måte. Det var kanskje noe av det mest verdifulle jeg har lært, i løpet av de fire månedene

Christensen har hatt sin arbeidsplass i kontorfellesskap med kommuneledelsen. Der har hun trivdes fra første dag.

– Jeg opplevde å bli tatt varmt imot, og fått være tett på både faglige utfordringer og det sosiale livet i et kontormiljø. Jeg har vært invitert med på fjellturer, både på Omnsfjellet og Ruten, vært med på sosiale samlinger og fått flere kolleger til å lære seg den danske tellemåten, samtidig som jeg har fått med meg en solid dose trøndersk humor. Det å være en del av et arbeidsmiljø betyr mer for meg enn jeg trodde. Gode kolleger er helt avgjørende. Det er noe jeg tar med meg videre, sier Christensen.

Trøndelag – vann, fjell og overraskende mye vær

Christensen valgte å bo i Trondheim under oppholdet, noe hun mener var en god beslutning. Det sosiale livet i byen har gitt henne flere nye venner og hun har fått sett og opplevd mye av byens tilbud.

– Jeg har vært i Nidarosdomen tre ganger, og har gått mange turer langs Ilabekken, en skjult perle i byen. Jeg har gått på keramikk-kurs, og i løpet av oppholdet har jeg også fått med meg hvalsafari i Troms, sett moskus på Dovre og elg i skogen. Det har vært mange fine opplevelser.

På spørsmål om hva som var den største kulturelle overraskelsen, svarer hun med et smil:

– At supermarkedene er stengt på søndager, og at nordmenn bruker den dagen til å gå på tur. I Danmark er søndagen den store handledagen, hvor man gjør innkjøpene for den neste uka. Dessuten trodde jeg at snøen kom og la seg over landskapet tidligere på høsten. Sånn var det jo ikke.

Pendlingen til Orkanger synes hun har vært helt super.

– Jeg ble helt forelsket i bussturene til jobb. Sjø, fjell og fin natur overalt. Naturen er så annerledes enn hjemme, så hver busstur ble som et lite eventyr.

Hjem til Danmark – med Norge i baklomma

Cecilie Glavind Christensen kom til Orkland for å lære om energisystemer. Nå drar hun hjem med innsikt i mennesker, arbeidsliv, natur og seg selv.

– Jeg har også lært å nyte å være i mitt eget selskap. Det har jo delvis vært en tvungen øvelse, men det har faktisk vært godt og en fin erfaring å ha med seg.

Neste steg er å fullføre masteroppgaven til sommeren, deretter håper hun på en jobb innen energifeltet i Danmark. Men først og fremst blir det godt å komme hjem til jul, til familie og kjæresten.

Men Orkland og Trondheim blir ikke glemt. Hun kan godt se for seg å komme tilbake som turist om noen år, med egen familie.

– Da kan jeg vise ungene hvor mor var i 2025, smiler hun.