Når vannet må kokes: Hva gjør du da?

Et kokevarsel for drikkevann kan for mange av oss virke som en liten midlertidig ulempe – helt til det varer i flere døgn og du merker hvor avhengig du er av vann rett fra springen. Det var nettopp dette mange innbyggere på Orkanger opplevde nylig.

For mange ble det en øvelse i hverdagsberedskap, og det viste seg hvor sårbare vi kan være når det grunnleggende svikter. Vi har tatt en prat med kommunens beredskapssjef, Arnt Tronvoll, for å høre hva han tenker om slike situasjoner.

– Arnt, hva var det egentlig som ble tydelig under dette kokevarselet?

Når butikkhyllene blir tomme

– Vann til drikke og matlaging er noe de fleste av oss tar for gitt. Men når det plutselig må kokes blir det tydelig hvor avhengige vi er av at infrastrukturen fungerer og kvaliteten er godkjent. De fleste var flinke og tok det med ro, men vi så også at flere raskt gikk tom for eget vannlager. Butikkene ble tømt for flaskevann ganske raskt. Det viser at det er sårbart, og at beredskap hjemme ikke er noe alle har tenkt på.

– Hva kan du gjøre når springen ikke leverer trygt vann, og butikken er tom?

Alternativer i en krisesituasjon

– Det enkleste er å tenke lokalt. Kanskje har du familie, venner eller kolleger i en annen del av kommunen som ikke er berørt. Ta kontakt, fyll en dunk, hjelp hverandre. Har du en nabo som kanskje trenger hjelp? Det er slik vi må bruke nettverket vårt i kriser – ikke bare tenke på oss selv, sier Tronvoll, som legger til at årets nyord i 2024 var beredskapsvenn. Tenk gjennom det ordet. Trenger du en beredskapsvenn, eller kan du være det for noen andre?

– Hva bør folk gjøre allerede nå, for å være bedre forberedt neste gang?

Vær en del av løsningen for andre

– Ha alltid ekstra vann tilgjengelig hjemme. Beredskapsmyndighetene anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Da dekker du minimumsbehovet for en uke, hvis noe skulle skje med vannet i springen. Det er enkle tiltak som å ha noen rene dunker stående i boden. Og vær bevisst på hvem du kan støtte deg på hvis noe skjer. Beredskap handler ikke bare om å være alene med problemene – det handler også om å være en del av løsningen for andre, sier beredskapssjefen.

– Så vi må rett og slett tenke litt lenger før det haster?

– Nettopp. Vi håper jo ikke at noe skjer, men vi vet at det kan. Og da er det bedre å ha tenkt gjennom det i forkant, enten det handler om vann, mat, strøm, varme eller kommunikasjon. Det trenger ikke være dramatisk, men det må være realistisk.

– Har du et siste råd til innbyggerne?

Prat rundt middagsbordet

– Tenk igjennom det nå, mens alt fungerer. Når krisen først oppstår, er det for sent å begynne å forberede seg. Vann er livsnødvendig, men det trenger ikke være vanskelig å sikre seg. Litt planlegging, litt samarbeid, og så står vi mye sterkere. Snakk om beredskap rundt middagsbordet. Hvor får vi tak i vann hvis springen svikter? Har vi lys hvis strømmen går? Det er enkle spørsmål, men de gjør oss bedre rustet, både som enkeltpersoner og som lokalsamfunn. Det handler ikke bare om hva vi har i skapet eller i matboden, men også hva vi har i hodet – tenk hva og hvis, avslutter Arnt Tronvoll.

Her kan du lese mer om egenberedskap Lenke til et annet nettsted.