Mørke skyer trekker inn over land. Den bleke høstsola daler sakte i havet. Den høyreiste mannen trekker langsomt den mørke kappen igjen med høyre hånd, mens han speider ut over horisonten. Var det ikke noe som beveget seg der ute?

Året er 883 og mannen er Håkon Grjotgardsson. Den ugjestmilde vinden rusker tak i det svakt grånende skjegget. Han kniper igjen det høyre øyet og myser ut over fjorden som leder inn mot Trondheimen. Er det ikke et skip der ute han drar kjensel på? Et Håløyg-fartøy på kurs sørover? Det rødbrune seilet blafrer i vinden.

Her i Selva hos Grjotgardsson vet mannskapet at de er trygge. Her får de mat og drikke, samt tak over hodet for en stund. De får ly mot vær og vind og røverbandene som lurer langs den farefulle norskekysten. Her kan de hvile ut og samle krefter til resten av turen. Grjotgardsson går med bestemte skritt nedover bakken mot havna og hilser de langveisfarende velkommen.

Historien over er fri fantasi, men kanskje kan det likevel ha fortonet seg slik ytterst på Agdeneset en vindfull høstkveld for over 1100 år siden?

Norges viktigste veikryss

Nordvegen ble den kalt, seileruta mot nord som senere ga navn til Norge. Dette var Europas viktigste handelsrute for luksusvarer fra nordområdene. Ruta gikk langs den lange og farefulle norskekysten, over Skagerrak der den fulgte svenskekysten nedover og endte til slutt opp i Slesvig i dagens Tyskland. Varene som ble fraktet fra nord var svært viktige og etterspurte på kontinentet. Skipene var lastet til randen med tørrfisk, pels, egg og dun. En annen viktig handelsvare var hvalross – hovedsakelig i form av skinn og olje. Skinnet fra hvalrossen var uvurderlig som materiale for å lage solid tauverk til skip. Det eneste som tålte orkan og storm på de farefulle ferdene over storhavet. Hvalrossoljen ble brukt som middel mot pælemarkangrep, en viktig vare for å vedlikeholde treverket på skip og brygger.

Alliert med kongen

På den tida var innseilingen til Trondheim det viktigste krysset på ferden mellom nord og sør, og den som hadde kontrollen over Agdenes på denne tiden hadde sikret seg et svært strategisk område. Den mektige jarlen Håkon Grjotgardsson i Selva hadde full kontroll på havstrekningen fra Nordmøre til Lofoten, og etablerte seg etter hvert på Lade ved Trondheim og ble den første av de svært mektige Ladejarlene. I sagaen er han beskrevet som en av Harald Hårfagres trofaste støttespillere. Hårfagre lot ifølge sagaen hår og skjegg gro og klippet seg ikke før han hadde samlet Norge til ett rike.

Mange barn

Ikke nok med det - Håkons datter Åsa giftet seg med Harald Hårfagre og ble dermed Norges første dronning. Det er skrevet mye om de norske kongene, men dronningene vet vi mindre om. Noen av de første er nærmest navnløse og det lille man vet er basert på sagn og myter. Dronning Åsa fra Agdenes er imidlertid nevnt i Snorre-sagaen og sammen med Hårfagre fikk hun ifølge usikre kilder fire sønner. Kongen var imidlertid ikke så nøye med trofastheten til fruen fra Agdenes, og soga sier at han fikk et stort antall barn med en rekke kvinner landet over.

Fra sentrum til utkant

At Agdenes har hatt en stor betydning i vår historie virker kanskje ikke så åpenbart i dag. Etter hvert mistet den gamle skipsleia sin betydning som ferdselsåre, ikke minst etter at varetransporten i stor grad ble flyttet over til vei og jernbane. Det viktigste veikrysset langs Norvegen gikk gradvis over fra å være et strategisk maktsentrum til å bli en utkant. Tar du en tur til munningen av Trondheimsfjorden kan du imidlertid se rester av områdets store betydning gjennom historien.

En reise i tid

Store gravhauger er en indikator på makt, og du finner dem både i Ørland, Bjugn og i Agdenes. Det kryr også av andre fornminner og det er gjort mange funn av gjenstander fra stormaktstiden. På øya Leksa ligger Trøndelags største gravrøyser fra bronsealderen på rekke og rad, og den enorme gravrøysa på Raustein på fastlandet ble trolig anlagt i vikingtiden. Vi anbefaler alle å ta turen i dette naturskjønne landskapet ved munningen av Trondheimsfjorden. Mens du vandrer på grønne enger mellom fjellknausene og kjenne vinden mot ansiktet kan du myse mot sola og drømme deg tilbake i tid. Kanskje ser du et vikingskip komme seilende i det fjerne? Eller du fornemmer at det er dronning Åsa som kommer smilende imot deg på stien. Norges første dronning – fra Orkland.

Kilder: I tillegg til lenkene i saken er det hentet informasjon fra: