Tenker du noen gang på dem som i løpet av natten har sørget for å rydde snø fra veier og fortau utenfor der du bor? Ikke? Mannskapene som står opp i den kalde, mørke vinternatta, hutrer seg ut og starter opp brøyteredskapen. Som med stødig hånd sørger for at plogen treffer der den skal, i det de snirkler seg forbi gjensatte biler, og andre hindringer langs veien.
Setter du pris på jobben de gjør, eller setter du deg likegyldig i din varme bil og trår utålmodig på gasspedalen for at du skal ut og fram? Kanskje banner du oppgitt når nattens snømengder har vært så store at ikke alt er ferdig brøytet før du har kommet deg ut av dyna. Kanskje er du en av dem som lar din nylig oppståtte misnøye toppe din allerede velfylte liste over oppkonstruerte I-landsproblemer, før du tar tastaturet fatt og tømmer din eder og galle i kommentarfeltene?
Eller er du kanskje enda «tøffere»? En av de stadig flere som skjeller ut brøytemannskapet etter noter over telefon, eller gir dem en verbal overhøvling utenfor din innkjørsel. Det skjer nemlig – hver gang det har snødd. Selv om kommunens egne mannskaper og de innleide entreprenørene er vant til å få kjeft og nok er blitt hardhudet etter hvert, må det føles svært urettferdig. De gjør jo bare jobben sin – for deg og meg og fellesskapet.
Skal det være sånn da? Er det ikke på tide at vi hyller nattens helter? Heier på dem og gir dem tommel opp. Oppfordrer deg til å gjøre det neste gang du du møter dem.
Tusen takk alle snøryddere! Dere gjør en kjempejobb!
