- Det handler om få en mer aktiv dialog og forutsigbarhet i samarbeidet mellom skole og næringsliv. Når skolene ser ungdom som ikke finner seg til rette og som ikke skal på Follo, må de få oversikt og spille ungdommen inn til oss. Vi ser at ungdom tar kontakt selv, men da kommer det ofte så bardus på oss at vi ikke klarer å hjelpe dem. Næringsliv og kommunen må sammen få til et mer forutsigbart opplegg hvor vi har løpende dialog. Det gjøres mye bra allerede, men med bedre kommunikasjon er det mulighet for mange flere suksesshistorier, sa Geir Mardahl i sitt innlegg under fagdagen for skole og næringsliv på Orkland rådhus fredag 12. november.

Mardahl kom også i sitt innlegg med nyheten om at Mardahl maskin som nylig fusjonerte med Orkla maskin, nå også får med seg Nyhus maskin. Det nye selskapet får navnet Orkla Mardahl AS.  Mardahl fortalte i sitt innlegg om en annerledes reise til næringslivstoppen, som gjør at han identifiserer seg sterkt med de som ikke passer inn i den tradisjonelle A4-skolen. For Mardahl var friminuttene artigst, og grunnskolegang ble kombinert med anleggsjobbing.

Kan bli bedre

I overkant av 80 deltakere som var ansatte i oppvekstsektoren, hjelpeapparatet og næringslivet hadde en spennende dag med et innholdsrikt og variert program.

- Vi gjør mye bra i Orkland allerede, men likevel har vi en uforholdsmessig høy andel uføre i vår kommune. Vi ligger langt over landsgjennomsnittet viser statistikken. Forskning viser at kommunene er flinke på å sette i gang tiltak, men at vi er for dårlig til å evaluere. Det har vært for lite helhetlig fokus på tvers av tjenester og fokus på å måle effekten av tiltak. Det må vi lære av, sa kommunedirektør Ingvill Kvernmo.

Hun er opptatt av å stoppe den sosiale arven.

- Forskning viser at utfordringer med utenforskap og uføre går i arv mellom generasjonene. Hvordan vi kan bryte denne vonde sirkelen er en av de viktige utfordringene vi må ta tak i, understreket Kvernmo.

Hun oppfordret til at vi må tenke annerledes.

- Vi kjenner alle barn og unge som sliter. Kanskje har noen av dere barn og unge som sliter selv. Dette kjenner vi på kroppen, og det er vondt. Nå må vi få på plass de målrettede metodene for å hjelpe barn og familier i risikosonen. Vi ønsker å tenke annerledes og kjempe mot utenforskap i Orkland. Det er derfor vi lanserer et eget program for å hindre utenforskap. Vi har kartlagt hvilke aktiviteter vi allerede har, og det er mye bra som skjer allerede. Satsing på skolemiljø og samarbeid med frivillighet og næringslivet står sentralt. En mer praktisk skole blir viktig. Vi er ikke ferdigtenkt og vil veldig gjerne ha innspill. Dette er en sammensatt problemstilling.

Tett samarbeid med næringslivet motvirker utenforskap

Kommunalsjef Solveig Melby presenterte sammen med ungdomsskolerektorene i Orkland hvilke tiltak kommunen har på de ulike skolene.

- Elevene får mye igjen for samarbeid med næringslivet. Innholdet i fagene blir mer relevante og arbeidslivet åpner opp for nye problemstillinger og tilfører kompetanse. Det gir nye og flere opplæringsarenaer, kjennskap til ressursene i bygda si, samt tydelige, relevante krav og forventninger. Elevene blir bevisste på talenter og egenskaper som de ikke får vist i den vanlige skolen, sier Melby.

- Du kan ha talent selv om du ikke får vist det i skolen. Vi måler dessverre for snevert i skolen. Ikke alle får vist sine gode sider i den tradisjonelle skolen. Det at du får vist at du får til noe gir selvtillit og håp om et godt liv, framhevet Melby.

Rektorene Øyvind Rasmussen (Grøtte skole), Stig Rune Oddli (Orkanger ungdomsskole), Anita Storm (Meldal barne- og ungdomsskole, Sussann Hestnes Krokstad (Krokstadøra oppvekstsenter), Tore Erling Løvstrand (Årlivoll skole) og Erlend Ysland (rektor Lensvik og Lysheim skoler) presenterte et mangfold av eksisterende aktiviteter på skolene i dag, men var samstemte i at de ønsket et enda sterkere samarbeid med næringslivet.

PRYO og avløserkurs

Rektor Øyvind Rasmussen fortalte om PRYO, som er en praktisk yrkesorientering hvor elevene får yrkesveiledning og erfaring med arbeidslivet. Dette tilbys i ulike former på alle skoler med ungdomsskoletrinn.

- Elevene får her kjenne på kroppen at bedriftene stiller krav til dem. I tillegg er det en stor fordel at elevene bygger nettverk, noe som både kan inspirere til yrkesvalg og som kan føre til sommer- eller deltidsjobber, fortalte Rasmussen.

Arbeidslivsfag er alternativ til andre fremmedspråk og språklig fordypning. Alle ungdomsskolene i Orkland tilbyr arbeidslivsfag. Faget skal bidra til at elevene får praktisk erfaring med å løse arbeidsoppdrag i felleskap. Her opplever elevene reelle og virkelighetsnære arbeidssituasjoner. Rektor Tore Erling Løvstrand på Årlivoll skole fortalte om elevbedrifter som både driver kantina og bilvask.

- Årlivoll har også startet avløserkurs, med både praktisk og teoretisk vinkling. Veien til å få en bedre skoledag for alle, handler om å få mer praktisk rettede fag, understreket Løvstrand.

Innsats for andre og entreprenørskap

Innsats for andre er et valgfag som nesten alle ungdomsskoler tilbyr, og som gir elevene praktisk erfaring med frivillig samarbeid og gir dem mulighet til å gjøre noe for andre. Rektor Stig Rune Oddli ved Orkanger ungdomsskole fortalte at faget handler om å bli kjent med frivilligheten og samtidig gjøre noe for andre. Oddli delte også en rørende og inspirerende historie som viser at det nytter.

Entreprenørskap er også et viktig tiltak. I Meldal barne- og ungdomsskole har det vært jobbet med dette i 10-12 år.

- Og her lekes det ikke butikk! Det opprettes konsernstyre som intervjuer søkere til lederstillinger og ansetter ledere. Hver bedrift får en veileder. Elevene søker på utlyste jobber og leder gjør intervjuene sammen med sin veileder, fortalte rektor Anita Storm ved Meldal barne- og ungdomsskole.

- Når elevbedriften er oppe og går med produksjon og salg, så rapporteres det til konsernstyret, det deltas på messer, det må ryddes og betales gjeld og det skal presenteres regnskap, utbetales lønn og utbytte. Når de er ferdig så er det avsluttende møte med evaluering. Kino Kula er eksempel på en bedrift som har gitt varige virkninger i lokalsamfunnet, understreket Storm.

Vil ha innspill fra næringslivet og tettere dialog

Rektor Erlend Ysland oppsummerte presentasjonen fra rektorene, og hva de ønsker i fortsettelsen.

- Skolene ønsker at samarbeidet med næringslivet tar seg opp igjen etter pandemien. Vi håper på en positiv innstilling når skoler eller elever henvender seg og ønsker kommuneavtaler med næringslivet. Vi ønsker oss i tillegg tettere kontakt mellom rådgiverforum og næringsliv. Ikke minst ønsker vi oss innspill fra næringslivet til skolene om hva som dere ser på som aktuelle og interessante områder for samarbeid.

Han ønsker også at skolene utvikler samarbeidet med videregående skoler.

- Kommunale avtaler blir viktig slik at vi har en bank av bedrifter som forplikter seg. Vi må starte tidlig om vi skal lykkes i å motvirke utenforskap. Vi har noe å gå på når det gjelder systematisering og spissing, avsluttet Ysland.

Hvorfor entreprenørskap og brobygging i skolen?

Siri Korsnes, som er ansvarlig rådgiver fra Ungt Entreprenørskap for Orkland kommue, presenterte organisasjonens viktige arbeid. Hun formidlet sin "drømmesituasjon" i Orkland hvor elevene får skinne med egne ferdigheter og at de "usynlige" finner sin rolle. Et viktig grep er at skolene legger entreprenørskapshjulet inn i sin planlegging for å sikre progresjon. Skolene får lettere tilgang til erfaringsdeling og både elever og voksne danner seg et større nettverk på tvers av skolene. Elever skaper relasjoner inn i lokalt arbeidsliv og får større tilhørighet til sitt lokalsamfunn.

- Målet må være at om ungdommen reiser fra Orkland for å skaffe seg utdanning og erfaring, så kommer de selvfølgelig tilbake, etablerer seg, får barn, utvikler sin egen bedrift og deltar i fellesskapet slike de opplevde selv som ung, sa Korsnes.

From good to great

Programmet ellers hadde et stort spenn, hvor utfordringen med utenforskap ble sett fra ulike vinkler og aktører. Fagleder ved Orkanger barnehage Anita Storsand Ustad presenterte «Trygg før tre» som er en modell for å heve samspillskvaliteten på småbarnsavdelinger. Liv Janne Syrstad som er rådgiver PPT gikk gjennom fraværsarbeidet i skolen, mens Beate Hansen fra Nav fokuserte på deres virkemidler. Daglig leder Sunniva Tofte presenterte Newtonrommet i Orkland, hvor det er fokus på praktisk læring og et annerledes og inkluderende undervisningsopplegg.

Oppvekstdirektør Frode Kvittem i Statsforvalteren i Trøndelag snakket om hvordan skolen kan hindre utenforskap.  Oppvekstdirektøren mener at Orkland allerede gjør mye bra, og at fokuset framover må være å gå fra “good til great”. MOT var representert med Bjørg Elin Moen som tok for seg programmene Skolen som samfunnsbygger og Robust ungdom. Hun fokuserte på hvordan vi kan skape godfølelsen, viser bakgrunnsforståelse og praktiserer tøff kjærlighet. Daglig leder Arnt Otto Lie fra Rosenvik AS, som er en moderne arbeidsinkluderingsbedrift, presenterte deres innsats og viktige rolle i kampen mot utenforskap.

I tillegg var det samtalepanel og oppsummering via Mentimeter hvor møtedeltakerne fikk komme med sine innspill til veien videre.

En ting var alle deltakerne enige om – alle vil bidra til et økt og mer forpliktende samarbeid mellom skole og næringsliv.