Feiing av fyringsanlegg

Etter å ha mottatt et varsel om feiing eller tilsyn, skal eieren sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til hele fyringsanlegget jf. Forskrift om brannforebygging § 6.  

Feiing varsles i postkassen to-tre dager i forveien. Dersom du er bortreist når feieren er på ordinær «feierrunde», ta kontakt snarest slik at ny tid/dato kan avtales. Dette medfører ingen ekstra kostnader for huseier eller bruker. Angitt dato er med forbehold om sterk vind og uforutsette beredskapsoppgaver. Du får i så fall nytt varsel.

Varsel fra feiertjensten vil sannsynligvis komme i form av SMS i løpet av 2020.

Hva må du gjøre før feiing:​​

  • Gi beskjed så snart som mulig om feiing ikke kan utføres
  • Sørge for at feieren har tilfredsstillende adomst til hele fyringsanlegget
  • Sørge for at fyringsanlegget er utstyrt og innrettet slik at det kan feies på en god måte
  • Sørge for at ildsted, luker, spjeld og trekkventiler er lukket for å forhindre utsoting
  • Ikke ha fyr i ildstedet samme dag som feiing skal utføres
  • Dersom feiing skal utføres fra tak må husstige settes opp. Trenger du hjelp med å sette opp husstigen, gi beskjed til feieren i god tid.
  • Ved feiing fra loft må noen være hjemme slik at vi får tilgang til feieluka på loftet
  • Dersom sotluka ikke er tilgjengelig for uttak av sot, må eier/bruker selv ta ut sotet etter feiing. Dette er meget viktig for å redusere faren for sotbrann.

Ved ønske om uttak av sot eller andre henvendelser ang. feiing, ta kontakt med feieren direkte på telefon 928 44 461 eller 906 76 590

Lovpålagt feiing av fritidsboliger

Ny Forskrift om brannforebygging

1. januar 2016 kom ny forskrift om brannforebygging ut. Denne erstatter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskriften er noe forandret fra den tidligere og gjør at kommunene skal sørge for feiing og tilsyn med alle fyringsanlegg for oppvarming av byggverk.

For å få informasjonen vi trenger er vi avhengig av svar fra eier av hver enkelt fritidsbolig. Dette vil vi forsøke å oppnå med et eletronisk spørreskjema som sendes ut på SMS. Skjemaet er utarbeidet av NORKART som leverer vårt fagsystem innenfor feiing og tilsyn. Ved å benytte et slikt skjema vil dataene du sender inn være sikret etter gjeldende regler og vi slipper å føre inn informasjon manuelt. Du kan forvente å få et slikt elektronisk spørreskjema på SMS i 2020.

Skjemaets innhold

Skjemaet inneholder relevant eiendomsinformasjon, kart og spørsmål som må besvares. Ved å besvare spørsmål vil påfølgende spørsmål bli tilgjengelig.

Det vil være spørsmål om:

  • Du er eier av eiendommen
  • Røykvarsler
  • Slokkeutstyr
  • rømningsvei
  • Adkomstvei til fritidsboligen
  • Når på året passer det best med besøk
  • Hvor ofte er fyringsanlegget i bruk
  • Feiing tidligere
  • Skorstein
  • Ildsted
  • Takstige
  • Kontaktperson (dersom andre enn eier skal kontaktes for avtale om feiing og tilsyn)

Hva skjer videre?

Når vi har fått den informasjonen vi trenger vil vi se hvem som har behov for våre tjenester først og kan begynne med planlegging av arbeidet fremover. Det vil gjøre våre tjenester mer kostnadseffektiv og vi får mer tid der det er behov.

Tilgang og sikkerhet

Sikkerhetsbestemmelser/
retningslinjer for arbeid i høyden

Adkomst for feiing

Huseier skal sørge for tilfredsstillende adkomst til og på tak under alle forhold. Dette betyr som hovedregel at det er satt fram standardisert stige, samt montert standardisert taksikring på tak som heller utover (mer enn 6 grader helling).

Feieren skal vurdere adkomst til og på tak og andre forhold som påvirker risiko for feieren selv og andre som oppholder seg i nærheten, samt risiko for skade på materielle verdier før arbeidet settes i gang. Det skal kontrolleres at det finnes typegodkjent utstyr for adkomst til og på tak, eller at sikkerheten er minst like godt ivaretatt på andre måter. Feieren skal ikke sette i gang arbeidet dersom sikkerheten ikke er tilfredsstillende ivaretatt.

  • I tvilstilfeller bør feieren drøfte vurdering av adkomst med sine kollegaer og evt. leder, slik at en mest mulig konsekvent praksis blir gjennomført.
  • Om feieren kommer over forhold av betydning for sikkerheten som ikke er dekket av denne prosedyren, skal dette behandles i brann- og redningstjenestens avvikssystem som forbedringsforslag og legges til grunn for revidering av prosedyren.
  • Risikofaktorer som vind, snø, is på taket og andre variabler som ikke knyttes til tekniske innretninger, er ikke tallfestet i prosedyren. Feieren må utvise skjønn å
  • vurdere sikkerheten.
  • For alle tilfeller der feieren kan bruke skjønn, og hvor feieren vurderer situasjonen som uforsvarlig, skal dette ikke overprøves.
    -  Eksempel: dersom feieren vurderer at ikke-typegodkjent stigemateriell er uforsvarlig, skal verken denne feieren eller andre benytte utstyret.
  • Dersom adkomsten som er innenfor de krav som stilles i denne prosedyren underkjennes, skal prosedyren gjennomgås og eventuelt revideres.

Sikring opp til tak

Adkomstveien opp til taket har samme funksjonskrav som sikring på tak. det vil si at den skal holde samme kvalitet og styrke som standardisert utstyr, men trenger ikke være typegodkjent.

Adkomst til tak

Stige skal kun benyttes som adkomst og skal som hovedregel ikke benyttes som arbeidsplattform.

Feieren skal på eget initiativ tilpasse oppstillingen av stigen dersom denne har dårlig plassering, så fremt dette kan gjøres på en forsvarlig måte.

Før feieren går opp på taket må feieren kontrollere at adkomsten er forsvarlig.

  • Stigen skal være plassert inntil og på siden av takstigen, ikke rett under.
  • Stige må stå stødig og ikke kunne gli ut. Stiger skal så langt det er praktisk mulig festes i toppen eller sikres på annen måte.
  • Bruk av anliggende stige hvor det er mer enn 5 meter fra bakke til tak, må stigen være festet med godkjent sklisikring. Stigen skal nå fra bakkenivå til ca. 1 meter over takrennen.
  • Stiger skal ikke benyttes dersom de har feil eller skader som direkte eller indirekte kan påvirke sikkerheten.
  • Stige skal være reist i en vinkel på ca. 70 grader.
  • Stige som brukes til adkomst opp til tak eller avsats skal minimum nå 1 meter over dette, som nevnt i punkt 3.
  • Frittstående stiger med høyde 6 meter eller mer skal ikke brukes. Kombistige skal ikke brukes som frittstående utførelse ved høyde over 4 meter.

Det vises til NS-EN 131-3:2007, NS-EN 131-1 og NS-EN 131-4 for krav til utførelse og bruk av stiger.

Sikring av stige

Det følgende gjelder for stiger oppstilt på glatt underlag og stiger med høyde over 5 meter, samt tilfeller der andre forhold kan øke risiko.

Stige skal sikres mot utglidning og velting sidelengs og bakover.

  • Stige som er oppstilt på glatt underlag (is, terrassebord og lignende) må være sikret mot utglidning.
    -  På is kan stigen hugges ned i isen dersom denne har tilstrekkelig tykkelse.
    -  På altandekker og andre glatte overflater kan stigen sikres mot utglidning med tau, kjetting, plankebit som er skrudd ned i platting e.l. som er forsvarlig festet i fast konstruksjon.
    -  På altandekker kan stigen sikres mot utglidning med stropper fastgjort i altandekke/bjelker. Stopperen bør ha minst 5 cm tykkelse eller minst slik tykkelse at husstigen ikke kan gli over stopperen. Løsningen må vurderes før den benyttes. Altanrekkverk (stendere og kledning) kan fungere som stopper dersom dette tillater en tilfredsstillende vinkel på stigen, stigen ikke kan gli ut mellom dekke og rekkverk og rekkverket ellers er tilstrekkelig solid utført.
    -  Ved arbeid i vind bør feieren sikre stigen mot velt med medbrakt stropp. Dette gjelder spesielt for høye stiger, der stigesikring bare sikrer mot sideveis utglidning. NB: Sikring med stropp er ikke en fallsikring, men skal hindre at stigen blåser over ende.
    -  Der stige kan skyves ned i snø eller i bakken, eller på annen måte er oppstilt slik at dette i seg selv sikrer mot velt, kan feieren etter eget skjønn akseptere stige over 5 meter som ikke har feste i toppen.
  • Bruk av skjønn skal gjøres med god sikkerhetsmargin og uten at feieren er i tvil.
  • Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan bli dradd fra hverandre ved belastning av stigen.
    -  For stiger med flere deler gjelder at stigesikring må være montert slik at eventuelle kroker kommer på utsiden av stigevangene.
    -  For stiger i en fast lengde gjelder at stigesikring bør være montert slik at eventuelle kroker kommer på innsiden av vangene.
  • Stiger som reises mot skrå takkant, (røstvegg e.l.) skal være sikret mot sideveis utglidning, uansett høyde.

Fasadestige

Fasadestige (horisontal stige fastmontert i vegg) kan benyttes som adkomst for feiing.

  • Ved høyde over 3,5 meter skal stigen ha rygg fra 2,5 meters høyde eller annen fallsikring som omfattes av produktets typegodkjenning, for eksempel tau festet til glidespor i sidevangen.
  • Stigen skal nå minst en meter over takkant/raft.
  • Stigen skal ikke ha helling utover (bakover).

Hjelp med stigen

Feieren setter ikke opp stigen på eget initiativ.Trenger du hjelp med å sette opp stigen er det viktig at du varsler feieren på forhånd. Dette på grunn av faren for utsoting. Bekreftelse fra eier/beboer eller oppreist stige på feiedagen/tilsynsdagen er en tilbakemelding til feieren om at varselet er mottatt, og at husets ildsteder er stengt av.

Når feieren selv reiser eller flytter stige

Det må ikke være plassert biler eller andre verdigjenstander innenfor fallradiusen til stigen.

Uvedkommende må ikke oppholde seg innenfor 1,5 x fallradiusen til stigen, før denne er reist og eventuelt sikret.

NB:
Feieren setter ikke opp eller flytter stige med mindre han/hun har fått beskjed om det fra eier/representant for eier. Dette med tanke på faren for utsoting.

Adkomst på tak

Der feiing foregår fra tak skal det være montert takstige på alle tak som heller utover. Sintef definerer fall på mer enn 6 grader som helling. Feieren må også vurdere sikkerheten for adkomst på tak med lavere helling ut fra taktekking og forholdene ellers på det aktuelle tidspunktet. Takstige skal som hovedregel være typegodkjent. Kravet kan imidlertid ikke gjøres absolutt og annen løsning der sikkerheten er like godt ivaretatt kan aksepteres. Veiledende vurderingskriterier for dette vil gå fram av denne prosedyren.

Taksikringsmateriell skal ikke benyttes dersom det har feil eller skader som direkte eller indirekte kan påvirke sikkerheten.

Det vises til NS-EN 516:2006 og NS-EN 12951:2005, samt Byggedetaljblad A 525.933, for krav til utførelse og bruk av taksikringsmateriell.

Utførelse og montering av takstige

Typegodkjent takstige skal være utført og montert i henhold til monteringsveiledning.

For både typegodkjente takstiger og takstiger uten slik godkjenning, gjelder:

  • Takstigen skal rekke helt ned til takkant og helt opp til skorsteinen.
    -  Av praktiske grunner bør det aksepteres en avstand opp til nederste trinn tilsvarende 2/3 av avstanden mellom trinnene i stigen (inntil 20 cm).
  • Takstigen skal ligge helt inntil siden av skorsteinen eller inntil gangbru som leder til skorsteinen.
    -  Av hensyn til beslag o.l. bør det aksepteres at takstigen har en avstand fra skorsteinen på inntil 30 cm.

Med mindre annet går fram av monteringsveiledning eller at produsent/ansvarshavende for produktet på annen måte har dokumentert annen utførelse, skal takstigen gå rett opp fra takkant til mønet, uten sideveis forskyvning.

Taksikringsmateriell uten typegodkjenning

Adkomst på tak skal være tilrettelagt med tilfredsstillende taksikring. Dette betyr at taksikringsmateriell skal være typegodkjent, eller minst like sikkert.

Godkjente takstiger har siden 1994 vært ansett som påbudt der hvor feiing foregår fra tak.
Arbeidstilsynets forskrifter ble endret i 2013 og typegodkjenningsplikten for taksikringsutstyr opphørte per 01.07.2016. Funksjonskravet til taksikringsutstyr mht. styrke, stabilitet og vernekrav er fortsatt gjeldene.

Gjeldene standarder for slike produkter er å anse som pre-aksepterte løsninger.

Følgende retningslinjer skal etterleves ved vurdering av taksikringsmateriell uten typegodkjenning:

  • Løse takstiger (bøylestiger, motvektsstiger etc.) skal IKKE benyttes.
  • Annen takstige en typegodkjente takstige skal:
    -  Være utført av korrosjonsbestandig metall eller likeverdige materialer. Det må ikke brukes ulike metalltyper som i kombinasjon kan gi galvanisk korrosjon.
    -  Takstiger av tre kan aksepteres. Takstigens alder og leverandørens garanti for materialets varighet må kunne dokumenteres.
    -  Trinn skal være forsvarlig festet i sidevangen.
    -  Takstigen skal være tilstrekkelig solid til å stanse fall og tåle belastning på minst 150 kg.
    -  Takstigen skal være festet til bærende konstruksjon i taket med solide korrosjonsbestandige skruer eller bolter, eller på annen betryggende måte, på minst fire punkter (topp og bunn). Innfestingen må kunne dokumenteres eller påvises på annen måte.
    -  Trinnhøyde skal være minst 10 cm. Noe lavere trinnhøyde kan etter feierens skjønn aksepteres i kombinasjon med lav takvinkel og sklisikker taktekking. Trinnhøyden og utforming av trinn må uansett være slik at trinnet gir et godt håndgrep ved entring av tak fra husstige.
    -  Avstanden mellom trinn bør ikke overstige 35 cm.
    -  Trinnene må være slik konstruert at vann renner av, slik at det ikke dannes ishinne under normale forhold.
    -  Trinnene må ha sklisikker overflate som gir forsvarlig fotfeste.
    -  Trinnene bør ha sidekant med tilstrekkelig høyde (ca. 2 cm over trinnet), for å hindre sideveis glidning.

Dersom takstige uten typegodkjenning brukes, og det fra huseiers side menes at «hans/huns stige eller innfesting» er like solid i kvalitet som typegodkjente stiger, må dette kunne dokumenteres.

Midlertidig løsning/overgangsordning

Der godkjent takstige mangler, kan midlertidig adkomst for feiing aksepteres.

  • Ved aksept for midlertidige løsninger, må det tydelig kommuniseres at dette ikke erstatter en permanent adkomstløsning og at godkjent takstige må monteres så snart forholdene tillater det og senest innen neste feiing.

Dette er en vurdering som gjøres av den enkelte feier. Feier må ikke gå opp på tak han/hun ikke anser som tilstrekkelig sikret og feierens vurdering i så måte skal ikke overprøves.

Midlertidige løsninger har vært praktisert i Orkdal og Snillfjord kommuner siden før 2015. Etter 2015 er det tydelig kommunisert minimumskravene til sikring til/på tak i vårt feiervarsel.

Adkomst på tak uten takstige

Feieren tillates å gå opp på tak som heller utover uten takstige, hvis alle følgende punkter er ivaretatt:

  1. Bygg inntil en etasje.
  2. Taket har liten takvinkel (under 6 grader helling).
  3. Taktekking er sklisikker (shingel- og torvtak).
  4. Husstige er sikret mot utglidning og velt og rager minst en meter over takkant/raft.
  5. Tak er uten tvil fritt for løs snø, is og rim, eller har et solid lag fastfrosset snø.

Dette er en vurdering som gjøres av den enkelte feier. Feier må ikke gå opp på tak han/hun ikke anser som tilstrekkelig sikret og feierens vurdering i så måte skal ikke overprøves. Der takstige mangler på tak som heller utover, skal huseier informeres om at det foreligger krav om montering av takstige.

Kravet begrunnes i at det skal være sikker adkomst under alle forhold.

Flere skorsteiner på samme tak

Har bygget flere skorsteiner skal det enten være husstige og takstige opp til vær skrostein eller være sikker adkomst mellom skorsteinene i form av gangbro eller lignende.

Høye skorsteiner

Er skorsteinen over 120 cm, kan det kreves påmontert stigetrinn, feieplattform eller at skorsteinen utrustes med feieluke. Hensikten med et dette kravet er blant annet å unngå sideveis belastning som kan skade skorsteinen og for å unngå belastningsskader som følge av feil arbeidsstilling.
 
Skorsteinshatter/regnbeskyttelse/mekaniske røykvifter

Skorsteinshatter/regnbeskyttelse/mekaniske røykvifter skal være avtagbare for inspeksjon og feiing (ikke poppet fast eller festet med ståltråd eller lignende).
 
Arbeidsplattform/feieplattform

Det bør være plassert arbeidsplattform ved skorsteinen.

Feieren kan arbeide fra oversiden av skorsteinen eller fra takstigen uten at det er montert arbeidsplattform. Feieren skal ikke stå på skorsteinen ved feiing.

  • Ved fare for skade på taktekking, skal eier/bruker informeres om dette og gis anbefaling om montering av arbeidsplattform.
  • Ved økt risiko (for eksempel glatt taktekking eller bratt tak) kan det stiles krav om montering av arbeidsplattform.

Feiing kan også utføres fra loft

Ved feiing gjennom innvendig feieluke må eieren sørge for adkomst til luken. Feieluke er en luke som feieren kan feie fra f.eks. på kaldloft/loft. Eldre trehusbebyggelse i flere etasjer og våningshus kan ha slike løsninger fra gammelt av.

Praktisk tilpasninger:• Feiing skal ikke utføres fra gardintrapp, stol eller løse stiger.

  • Takhøyden på loftet bør være minst 1,8 meter.
  • Det skal være sikkert, stabilt og ryddig underlag (golv) fra loftsluken bort til skorstein.
  • Det skal være lett tilgjengelig adkomst, ryddet og klargjort. Feieluka bør monteres fra 80 cm til 120 cm over gulv.
  • Det bør være montert lys for å unngå snublefare og for å kunne utføre feiingen.
  • Adkomst til loft må være vanlig trapp, loftsluke med fastmontert trapp eller løs stige med festeanordning til loftsgolv.
  • Loftsluken skal ha en bredde på minst 50 cm, en lengde på minst 60 cm og en lysåpning på minst 1,5 meter.

Uttak av sot

Krav:

  • I bunn av skorstein skal det være sotluke
  • Sotluken skal ikke plasseres i rom hvor det kan forekomme brennbare gasser
  • Sotluken må være lett tilgjengelig
  • Det bør være montert lys i rommet der sot tas ut
  • Fri avstand foran luken må være minst 1meter
  • Høyde over gulv må være minst 0,3 meter

Praktiske tilpasninger:

Der sotluke er plassert i romlavere enn 160 cm.må denne flyttes (for eksempel opp til 1. etasje) slik at adkomst blir tilfredsstillende. Dette er en skjønnsmessig vurdering.
Adkomst til sotluke skal også være på fast golv.

Feil og mangler ved adkomst for feiing/tilsyn

Finner feier feil/mangler som har betydning for atkomst for feiing/tilsyn skal han/hun gjøre eier oppmerksom på dette og gi råd om hvordan det best kan utbedres.

  • Dersom feieren ikke gjennomfører feiing på grunn av manglende eller uforsvarlig taksikringsmateriell, eller under utøvelsen av feiing kommer over forhold som tilsier at han/hun ikke burde ha godkjent adkomsten, skal feieren registrere avvik og følge opp avviket med sak og rapport etter feiing med krav om utbedring.
  • Dersom feieren har en klar oppfatning av at huseier innenfor en akseptabel tidsfrist vil utbedre forholdet på tilfredsstillende måte, kan skriftlig rapport sløyfes. Vurdering av adkomsten må dokumenteres med notat/merknad i fagprogrammet.
  • Dersom feilen tidligere er meddelt huseier/bruker uten at den er utbedret, skal feieren uansett registrere avvik og følge opp avviket med sak og rapport etter feiing.

Dokumentasjon

Feil og mangler ved adkomst for feiing som ikke utbedres på stedet, skal alltid registreres i fagprogram. Registreringen i fagprogrammet må skje på en slik måte at forholdet kommer
med på arbeidsliste ved neste besøk. Det må gå klart fram hva som er registrert og hva som er avtalt.

Uforsvarlig adkomst skal følges opp som avvik med opprettelse av sak med krav om utbedring, med de unntak som fremgår i feiernes prosedyre.

Eksterne referanser

  • Arbeidsmiljøloven
  • Interkontrollforskriften
  • Forskrift om utførelse av arbeid
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
  • Brann og eksplosjonsvernloven
  • Forskrift om brannforebygging
  • Sikkerhetshåndbok for feiere

 

Vi minner om Forskrift om brannforebygging kapittel 2, som gjelder forebyggende plikter for eieren av byggverk, jf. § 6 Kontroll og vedlikehold av fyringsanlegg

Feiertjenesten har ingen myndighet til å dispensere fra gjeldende regelverk.

Brannforebyggende tilsyn

Brannforebyggende tilsyn omfatter kontroll av at:

  • Taksikring, ildsted, skorstein, oljetanker og eventuelt matesystem for brensel er tilfredsstillende bygget og montert.
  • Tidligere avvik eller anmerkninger ved fyringsanlegget er utbedret.
  • Nye ildsteder eller vesentlige endringer ved fyringsanlegget er meldt til kommunen.
  • Anlegget er tilfredsstillende kontrollert, ettersett og vedlikeholdt.
  • Generelle brannsikkerhetsspørsmål, herunder oppbevaring av brannfarlig gass/væske, røykvarsler, håndslokkeutstyr og rømningsveier.

Tilsynet varsles i postkassen to dager i forveien. Dersom du er bortreist, ta kontakt snarest slik at ny tid/dato kan avtales. Dette medfører ingen ekstra kostnader for deg som bruker. Angitt dato er med forbehold om uforutsette beredskapsoppgaver. Du får i så fall nytt varsel.

Huskeliste før tilsyn utføres:

  • Eier, eller representant for eier, skal være hjemme under tilsynet.
  • Alle boenheter, ildsteder og skorsteiner skal være tilgjengelige.
  • Det er ønskelig at kontrollerklæring eller annen dokumentasjon over fyringsanleggets beskaffenhet, kontroll og vedlikehold er tilgjengelig.
  • Dersom det er gassfyrte ildsteder, sørg for at servicekontrakten også er tilgjengelig.

Nedgravde oljetanker

Eier av en oljetank er ansvarlig for at tanken og/eller rørsystemet ikke lekker. Lekkasjer som skader naturen eller naboens eiendom er tankeiers ansvar. Opprydding etter oljelekkasjer kan medføre betydelige kostnader. Det er viktig å følge med på egen tank for å forebygge lekkasjer.

Regelverk:

Forurensningsloven gir eiere av oljetanker ansvaret for den forurensingen tanken eventuelt medfører. Dette gjelder alle oljetanker, uansett størrelse.

I kapittel 1 i Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften) er det fastsatt bestemmelser om tiltak for å minske risiko for lekkasjer fra nedgravde oljetanker. Forskriften har spesifiserte krav om tilstandskontroll av oljetanker som er større enn 3200 liter.

Tilsynsmyndighet:

I Orkland kommune er Feiertjenesten og avdeling Plan og forvaltning delegert tilsynsmyndighet for nedgravde oljetanker.

Utskifting av gammel tank:

Utskifting av gammel tank, med tilsvarende ny, vurderes som vedlikehold og vil derfor ikke omfattes av søknadsplikten.

Meldeplikt for oljetanker:

Dersom din oljetank ikke er registrert hos kommunen, ta kontakt med plan og forvaltning eller feiertjenesten for registrering. Jf. Forurensningsforskriften § 1-9 er det meldeplikt for oljetanker, samt forskrift om brannforebygging § 6.

Ny innstallering krever søknad og byggetillatelse:

Nyinstallering av nedgravd oljetank krever fullstendig søknad om byggetillatelse. Søknad om byggetillatelse sendes til plan og forvaltning i Orkland kommune.

Kontrollere eller skifte gamle oljetanker:

Nedgravde oljetanker skal kontrolleres og skiftes ut eller repareres før oljelekkasje oppstår. En tank kan re-kondisjoneres til god stand dersom skadene ikke er for omfattende.

Enkelte ståltanker fra 60-70 tallet er i generell dårlig forfatning og bør skiftes ut. For andre tanker som er eldre enn 30 år anbefaler vi en tilstandskontroll. Dersom oljeforbruket er unormalt stort, kan du ha en lekkasje. Utskifting av oljetank er kostbart, men opprydding av oljesøl kan bli betydelig dyrere.

Tanker som er større enn 3200 liter vil få pålegg om tilstandskontroll fra kommunen etter gitte intervaller. Intervallene bestemmes av tankens materiale (se avsnitt om regelverk).

Tanker som ikke er i bruk:

Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke skjer.

Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres.
Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving.
For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres.

Send melding om at tanken er tatt ut av bruk til avdeling plan og forvaltning eller feiertjenesten.

Ved lekkasjer:

Akutt forurensing ved oljelekkasje skal meldes Orkland brann- og redningsvesen på tlf. 110. De vil rykke ut for å fjerne synlig oljesøl, og sørger også for at eventuelle andre instanser varsles.

Oljetankens eier er ansvarlig for opprydding i forurenset grunn.

Ved skader og lekkasje anbefaler vi å ta snarlig kontakt med ditt forsikringsselskap og skadebegrensningsfirma.

Utette tankanlegg må tømmes og skiftes ut. Du kan kontakte Børstad Transport AS, Veglo Miljøservice AS, eller andre firma som er godkjente for dette.

  • Børstad Transport AS
    Postboks 204
    7501 Stjørdal
    Tlf. 74 83 40 00
    E-post: borstad@borstad.no
  • Norsk Gjenvinning AS
    Terminalen 5
    7080 Heimdal
    Tlf. 09700
  • Veglo Miljøservice AS
    Postboks 58
    7570 Hell
    Tlf. 74 82 95 10
    E-post: veglo@veglo.no

Brannfarlige stoffer

Dette kan du lagre hjemme i bolighus uten melding eller særskilt tillatelse:

  • Brannfarlige væsker
    -  Inntil 5 liter A-væske (eksempel bensin)
    -  Inntil 50 liter B-væske (eksempel parafin)
    -  Inntil 200 liter C-væske (diesel/fyringsolje og lignende)
  • Brannfarlige gasser
    Gass er ikke lovlig å lagre i kjeller eller på loft, men oppbevart eller forskriftsmessig innstallert kan du ha inntil 55 liter i bolig. Dette tilsvarer cirka to gassflasker på 11 kilo. I garasje, utvendig bod, båthus eller lignende kan det maksimalt oppbevares 90 liter brannfarlig gass.

Feierens oppgaver

Lurer du på hva feieren egentlig gjør, og hva du bør spørre om ved feiing eller tilsyn i din bolig?

Her gir Marius Wærdahl, leder av Feieravdelingen, svar på alt du måtte lure på om feiing og tilsyn:

Hvor ofte skal jeg ha besøk av feieren?

- Alle som har ildsted/skorstein skal motta feiing og tilsyn med fyringsanlegg fra kommunen. Hvor ofte dette gjennomføres bestemmes av feieren etter faste kriterier.

Hva gjør feieren?

- Feieren utfører tilsyn og feiing av fyringsanlegg. Hovedfokuset til feieren er å forebygge brann, gjennom informasjon og motivasjon til huseiere og beboere. Under tilsynet vil feieren bevisstgjøre huseier på sitt ansvar for brannsikkerhet og veilede/gi råd om forbedringer. Feieren vurderer kvaliteten og bruken av fyringsanlegget, samt beboerens vaner og rutiner for å ha det brannsikkert i hjemmet.

Hva innebærer feiing?

- Feiing av røykkanal (skorstein), røykrør og uttak av sot etter behov. Behovet fastsettes av feieren.

Feiing av røykrør og fjerning av sot er en del av den lovbestemte feiingen og kan bare unnlates etter avtale med eier eller bruker. Videre skal feieren under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet skal feieren gi en skriftlig tilbakemelding til eier, eller representant for eier – med frist for når retting blir gjennomført.

Hva innebærer tilsyn med fyringsanlegg?

- Tilsynet omfatter informasjon om hvordan du best kan ivareta brannsikkerheten i boligen din. Blant annet informasjon om riktige og gode fyringsvaner, hvordan man skal opptre i en brannsituasjon og informasjon om generell brannsikkerhet.  I tillegg utføres det en kontroll av at fyringsanlegget er intakt og virker som forutsatt, slik at det ikke forårsaker brann eller annen skade. Ved avvik skal eieren av anlegget få skriftlig tilbakemelding.

Hva bør jeg spørre feieren om?

– Du bør spørre om rutiner og vedlikehold av fyringsanlegget og brannsikkerhet i hjemmet/bygget. I tillegg bør du fortelle hvordan du fyrer. Hvis du skal pusse opp, spør om du lurer på noe i forbindelse med endringene du gjør på/i huset.

Hvilke forholdsregler mener feieren at jeg bør ta når jeg skal kjøpe nytt ildsted?

- Det er viktig å tenke på at man egentlig har et «bål midt i stua» når man har et ildsted. Derfor stilles det strenge krav til ildstedet og til installasjonen av det. Av hensyn til miljøet og forurensningen vedfyring gir stilles det også krav til partikkelutslipp på vedfyrte ildsteder. Vi anbefaler at man får en sertifisert montør til å montere ildstedet, da vet man at monteringsanvisningen blir fulgt, og at det er riktig montert. Husk også at det er meldeplikt til kommunen.

Hva er et feiegebyr?

– Feiegebyret varierer fra kommune til kommune og er basert på selvkostprinsippet. Det er kommunestyret som fastsetter størrelsen på gebyret.

Hvordan kontakter jeg feieren?

Se kontaktinfoirmasjon til høyre på denne siden.

Tilleggsoppgaver

  • Feiing av fyrkjeler
  • Feiing av ildsteder
  • Utlån av feierutstyr
  • Røyktest (for å avdekke utettheter i skorsteinen)
  • Videokontroll (for å avdekke riss og sprekker, kontrollere røykrørsgjennomføringer og at fuger er intakte i skorsteinen)
  • Meglerforespørsler

Ofte stilte spørsmål om utfasing av fossil oljefyring

Fra 1.1.2020 er det forbudt å fyre med mineralolje (fossil fyringsolje, og parafin) til oppvarming av bygninger i Norge. Hensikten er å redusere klimagassutslipp. Kommunen er myndighet for å sikre at forbudet overholdes, blant annet gjennom tilsyn med at byggeiere ikke fyrer med olje ulovlig.

Forskrifter:

Hva er kommunens myndighet og plikt i oljefyringsforbudet?

Forskriften gir oversikt over hvem som har ansvar for hva når det gjelder forbud mot oljefyring. Kort oppsummert er ansvaret slik:

  • Eier og bruker av fyringsanlegget har ansvar for at forbudet overholdes
  • Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) veileder om forbudet
  • NVE fører tilsyn med forsyningssikkerhet
  • Kommunen:
    • Fører tilsyn med at forbudet overholdes § 9
    • Kan innhente kundelister fra oljeselskaper (som omsetter mineralolje) § 10
    • Kan gebyrfinansiere tilsynet (selvkost) § 11
    • Mottar søknader om unntak av særlige grunner § 12
  • Fylkesmannen er klageinstans for vedtak gjort av kommunen

Nyttige lenker:

Skjema: