I sommer skal Norges geologiske undersøkelse (NGU) måle elektrisk ledningsevne i berggrunnen i store deler av sørlige Trøndelag.

Prosjektet utføres i samarbeid med Luleå tekniske universitet, den finske geologiske undersøkelse og vitenskapsakademiet i Tsjekkia.

Målet er å kartlegge dype strukturer i berggrunnen, opplyser NGU i en pressemelding.

Skal gi ny kunnskap

Resultatene fra prosjektet skal brukes til å forstå hva som skjedde da havet mellom Nord–Amerika og Nord–Europa lukket seg og jordskorpeplatene kolliderte for cirka 420 millioner år siden.

Det vil hjelpe forskerne til å forstå hvordan berggrunn og mineralressurser ble dannet. Målingene kan også gi forskerne innsikt i hvordan fjellene i Sør–Norge er dannet – et omdiskutert tema blant geoforskere.

Selve prosjektet utføres ved måle jordklodens elektriske og magnetiske felt, ved hjelp av en metode som kalles magnetotellurikk.

Forstyrrelser av de elektromagnetiske feltene dannes i den øverste delen av atmosfæren når solvinden vekselvirker med jordens magnetfelt eller når tordenvær oppstår, skriver NGU i pressemeldingen.

Passive målinger

- Vi måler hvordan disse variasjonene forplanter seg gjennom berggrunnen og lager et kart over den elektriske motstanden under bakken, forteller forsker Sofie Gradmann ved NGU.

Målingene er passive og skjer uten større inngrep i naturen, ifølge NGU.

Magnetometre og elektriske sensorer graves 10-20 centimeter ned i bakken. Sensorene knyttes sammen ved hjelp av en 50-100 meter lang kabel som fører til en enhet for datainnsamling. Målestasjonen får strøm fra et bilbatteri eller fra et solcellepanel. Målestasjonene står fast på samme sted i én til to dager og mellom åtte og ti stasjoner utplasseres samtidig.

Totalt skal cirka 250 målestasjoner utplasseres i en periode fra tidlig i juni til slutten av juli.