Hva vet du om «svartelistede» planter?

- Kjempebjørnekjeks. Når du først har lagt merke til dem, ser du dem i veikanten nesten uansett hvor du kjører i Orkland kommune.

Oline Hoston (22) har tatt på seg gummihansker. Forsiktig kutter hun over en av grenene på planten som de siste årene har spredd seg som en farsott langs trønderske veier. En klar, blank væske kommer til syne på knekkstedet.

- En liten dråpe av denne på huden og du kan få brannskader. Det har nok flere som har brukt kantklipper fått erfare, sier Oline, som i sommer har en prosjektstilling på Orkland kommunes landbrukskontor, med ansvar for å kartlegge og bekjempe fremmede plantearter.

Har du fremmede arter i nærområdet kan du få hjelp til å kvitte deg med dem. Mer om det senere.

Artsdatabanken har plassert rynkerose i den høyeste risikogruppen på Fremmedartslista. Arten utgjør en trussel mot naturmangfoldet i Norge. Foto: Steinar Larsen

Smugling og blindpassasjerer

Noen fremmede plantearter kan vokse i din hage uten at du vet hvordan er kommet dit. Noen har spredd seg dit fordi det lenge har vært populært å innføre fremmede arter til Norge. Andre planter kommer som blindpassasjerer sammen med gressfrø og såkorn. Flesteparten av plantene holder seg snilt innenfor gjerdet, mens noen rømmer ut til andre hager, veikanter, eng og åker. Som hageeier er det ikke alltid like lett å ha oversikt over hvilke planter som er forbudt, uønsket eller harmløse. Vi prøver å rydde opp litt i villniset.

Fra svartelistet til fremmed

Artsdatabanken har laget en modell for risikovurdering av planter som har kommet til Norge. Risikovurderingene sier noe om sannsynligheten for at en art kommer å bli invaderende. I klartekst betyr det at den vil kunne utgjøre økologisk risiko for norsk natur. Planteartene deles inn i fem kategorier; ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko. Plantene i de to sistnevnte kategoriene havnet på det man tidligere kalte for svartelista, men som fra 2018 heter Fremmedartslista. Nærmere 250 plantearter befinner seg på lista for øyeblikket.

Oline Hoston forteller at tromsøplamen er svært hardfør. Den kan bli inntil 50 år gammel og tre meter høy. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst. Foto: Steinar Larsen

Tar over

Etter å ha fått en kort, men informativ forelesning om kjemepbjørnekjeksen er det ikke til å unngå å legge merke til den i veikanten. På strekningen fra Råbygda til Husdalen, der vi besøkte Torbjørg Husdal, vokser den svært så villig på begge sider av veien. Husdal har imidlertid slirekne i hagen sin, en av de andre uønskede artene som Oline skal forsøke å bekjempe. Problemet med både slirekne og kjempebjørnekjeks er nemlig at de fullstendig tar over og fortrenger øvrige plantevekster der de vokser. Får du slirekne i hagen din vil den totalt dominere, og dine hageblomster vil tape. Kjempebjørnekjeksen i veikanten sørger effektivt for at markblomstene ikke lengre blir å se.

Slirekneen kommer opprinnelig fra Øst-Asia. Arten ble innført som prydplante til Norge på midten av 1800-tallet, men har de senere år endret status og er nå en av våre mest brysomme hageflyktninger. Foto: Steinar Larsen

Skal brennes

- Jeg oppdaget tilfeldigvis slirekne i hagen til Husdal da jeg var på rekognosering. Jeg tok kontakt og hun ble kjempeglad for å få hjelp, sier Oline, mens hun klipper den nesten to meter lange stilken så langt nede hun kan.

Etter at hun er ferdig med å klippe samler hun plantene i sekker og legger dem på tilhengeren. Deretter går ferden til ReMidts miljøstasjon på Orkanger, hvor plantene blir levert for brenning.

- Det er viktig at disse plantene ikke blir levert som hageavfall. Da vil de bare spre seg videre, poengterer hun.

Slirekne har lange røtter, gjerne syv til åtte meter. Derfor holder det ikke å klippe dem ned. Røttene må sprøytes med gift, både i år og neste år. I hvert fall. Det er en møysommelig oppgave.

Mange norske kommuner har satt planer i verk for bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Her er den avbildet langs sykkestien på Bårdshaug vest, der den er i ferd med å bli enerådende. Foto: Steinar Larsen

Ønsker å bistå

Det er Fylkesmannen i Trøndelag som har bevilget penger slik at kommunene kan gjøre en innsats mot de uønskede fremmede artene i sommer. Oline Hoston har bachelorgrad i agronomi fra Høgskolen i Innlandet, hvor hun har studert både husdyr- og plantefag. Hun startet i jobben 1. juni og engasjementet vil vare ut august. Det er en stor geografi som skal kartlegges, men hun er også svært opptatt av å kunne tilby bistand til de som har fått uønskede fremmed arter i hagene sine. Oline oppfordrer alle som har observert slirekne eller kjempebjørnekjeks om å ta kontakt. Også øvrige arter er det viktig å få oversikt over for kartleggingen sin del.

- Det er bare å ringe meg på telefon 941 63 109 for avtale, og det koster ingenting, sier Oline, mens vi vinker farvel til Torbjørg Husdal.
​Saften fra kjempebjørnekjeksen er giftig, og gir ved eksponering under sollys hudreaksjoner på utsatte områder. Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil et år etter eksponeringen. Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper av metall etter bruk, da saften virker oksiderende. Foto: Steinar Larsen
 

I Norge er det registrert 11 ulike lupinarter. Tre av disse, hagelupin, sandlupin og jærlupin, er vurdert av fremmedartslista til å utgjøre en høy til svært høy risiko for naturmangfoldet. Foto: Mostphotos