Juliana Grønningen er opprinnelig fra Ukraina, men har vært bosatt i Norge i 19 år. Hun tror ukrainske flyktninger vil trives i Orkland, men at det vil ta litt tid før de forstår hvordan vårt samfunn fungerer.
Hun skulle bare dra på sommerferie og besøke sin søster som er bosatt i Norge. Men her traff hun kjærligheten, og siden har hun blitt her. I dag bor hun med mann og tre barn på Fannrem. Lite ante vel hun at hennes fedreland skulle komme i verdens søkelys i 2022. På lik linje med alle oss andre er hun rystet over det som nå skjer. På lørdag var hun en av dem som møtte opp da Orkland kommune og den ukrainske foreningen i Trondheim arrangerte informasjonsmøte på rådhuset for de første flyktningene som er kommet hit fra hennes hjemland.
– Elsker Orkland
Hun forteller at hun har vært venninne med Olga Mosand i 18 år. Det var Mosand, leder i den ukrainske foreningen i Trondheim, som tipset henne om møtet. Organisasjonen jobber nå hardt for å få alt på plass og hjelpe så mange flyktninger som mulig. De holder blant annet på med å opprette dialog med ulike norske organisasjoner om hjelp.
Grønningen synes kommunen fortjener stor ros for å stille opp med så god informasjon til de nyankomne.
– Det var kjempefine presentasjoner og alle sa så mye bra og nyttig som flyktningene vil få nytte av, sier Grønningen, som mener ukrainerne som kommer hit er heldige, tross en vanskelig situasjon.
Hun mener Orkland har mye å by på både når det gjelder barnehagetilbud og skoler, fritidsaktiviteter og arbeidsplasser.
– Jeg rett og slett elsker Orkland, sier Grønningen, som til daglig er å finne hos Best på Fannrem der hun stortrives.
Blir en overgang
Grønningen, som opprinnelig kommer fra byen Chernigov, nordøst for hovedstaden Kyiev, tror ukrainerne vil klare seg godt hos oss. Hun mener de vil bli gode ressurspersoner i samfunnet, men at fasen de nå er i også kan bli krevende. Det er mye som er nytt og det ukrainske samfunnet og livet i Norge er ganske forskjellig.
– De må lære seg litt tålmodighet. Fra hjemlandet er de vant til at ting ordner seg raskt, mens det norske systemet forutsetter en viss tålmodighet. Spillereglene er nok litt annerledes enn de er vant til, men det er en prosess de må gjennom, sier Juliana Grønningen, som er svært bevisst på at de som nå kommer som flyktninger er i en helt annen livssituasjon enn det hun var da hun flyttet hit.
Fakta om Ukraina – økonomi og næringsliv
- Ukraina er et rikt jordbruksland. På de ukrainske steppene dyrkes blant annet korn, mais, poteter og sukkerbete. I 2011 var Ukraina verdens tredje største eksportør av korn.
- Landet er selvforsynt med de fleste jordbruksvarer.
- Ukraina har stor produksjon av frukt og vindruer.
- Husdyrholdet er betydelig med stor kjøtt- og melkeproduksjon.
- Landet har mange mineralressurser, og har en av verdens største forekomster av mangan. Ukraina har også betydelige reserver av blant annet jernmalm, titan, nikkel og kull.
- Siden sovjettiden har tungindustrien vært betydelig, blant annet med metallurgisk industri, maskinproduksjon, forsvarsindustri, kjemisk industri og næringsmiddelproduksjon.
- Ukraina er avhengig av import av energiprodukter som naturgass, olje og oljeprodukter. Mesteparten av gassen importeres fra Russland. Atomkraft står for cirka 45 prosent av elektrisitetsproduksjonen.
- De viktigste samhandelspartnere er Russland, Kina, Tyskland, Hviterussland, Tyrkia og Polen (2012).
- Den ukrainske handelen med EU-land er samlet større enn handelen med Russland.
- Svartehavet og Asovhavet er viktigste fiskeriområder. Elvefisket er også betydelig.
- Turisme har stor betydning spesielt på Krimhalvøya, byene Kyiv og Lviv samt på de store elvene.
