Maleriet med den spesielle historien har fulgt henne hele livet. Nå har hun bedt kommunen om å ta vare på det.
Inger Synnøve Skjølberg Brouwer, eller bare Tutt, som hun omtales av alle som kjenner henne bor i egen leilighet på Orkanger. Der bor hun alene etter at hun i fjor høst mistet mannen sin, Henk. Som Skjølbergnavnet kanskje røper, har hun lokale aner i dalføret.
– Ja, jeg er født på Løkken Verk og vokste opp på Orkanger under andre verdenskrig. Faren min var driftsingeniør ved Thamshavn Verk og vi bodde bare noen hundre meter unna fars arbeidsplass nede ved fjorden, forteller Tutt.
Ektemannen tok valget
Hun har levd et langt og innholdsrikt liv, langt borte fra barndommens rike. Det var hennes nederlandske mann som insisterte på at det ville være riktig av dem å flytte tilbake til hennes hjemtrakter på sine eldre dager. Etter å ha solgt parets villa på Gjøvik, der de hadde bodd i mange år, gikk ferden tilbake hit i 2018.
Ga fangene mat
Ikke langt unna Thamshavn Verk var det en tysk fangeleir under krigen. Der satt det mange fanger som levde under svært dårlige kår. Straffarbeid, lite mat og sykdom preget hverdagen.
– Jeg ble født i 1942 og var selvsagt for liten til å ha minner om dette i dag. Men min mor fortalte meg i ettertid at hun og jeg titt og ofte stakk til fangene mat gjennom gjerdet. Hvordan vi fikk til dette vet jeg ikke, men det kan hende de tyske soldatene ikke mistenkte at en mor og en liten datter utgjorde noen risiko og dermed fikk litt ekstra spillerom. Da krigen var slutt fikk mor dette maleriet av en russisk krigsfange som ville vise sin takknemlighet.
Tutt peker bort på det innrammede oljemaleriet, som viser et vakkert norsk naturmotiv med elv, kyr og høye fjell i bakgrunnen. Bildet er datert 24. april 1945, og er signert A. Seltow.
Viktig dokumentasjon
– Jeg vet ikke helt hvor motivet er hentet fra, men mistenker at det kan være malt etter postkort som fangen måtte ha fått tilgang til på et eller annet vis. Bildet har fulgt meg siden og jeg har et sterkt forhold til det gjennom historien som ligger bak, sier Tutt.
Kanskje du kan se hvor i Norge motivet er hentet fra?
Etter å ha overvært en av forestillingene i det kritikerroste Ørkedalsspelet tidligere i høst, bestemte hun seg for at hun på en eller annen måte måtte sikre at bildet blir tatt vare på. Hun kontaktet Håkon Hammer på kulturenheten i Orkland kommune, som selvsagt tok henvendelsen på alvor og avtalte å hente maleriet for å ta vare på det for ettertiden, noe Tutt setter stor pris på.
– En ting er at bildet betyr noe for meg, men jeg tenker at dette er viktig dokumentasjon på en historie som ikke må bli glemt. Dette var mennesker som led noe fryktelig. Mange døde i fangeleirene og de som kom seg gjennom elendigheten ble ofte hjulpet av slike som min egen mor. Det er sterkt å tenke på.
Kulturenheten vil nå sørge for at bildet blir tatt forsvarlig vare på av kommunen og kanskje vil det komme fram i lyset igjen i en historisk sammenheng.
